Inle Lake og barnehjemmet☀️

Etter en lang og deilig dusj, var det godt å hive seg på senga og bare slappe av. Men for noen sure lår, jeg følte meg som en 80 åring da jeg skulle komme meg ut for å spise middag.

Nydelig fisk fra Inle Lake. Tidlig i seng denne dagen.

Våknet friske og raske dagen etter, hadde tenkt oss en rolig dag, men med meg som mor, så blir det sjelden rolig… Iallefall ikke en hel dag. Vi lånte oss sykler på hotellet, og var klare for å sjekke ut markedet i Inle Lake. Må innrømme at jeg fikk ikke lyst på hverken fisk eller kjøtt etter å vært her en dag.

Et titalls hunder gikk rundt på markedet, og den ene blødde fra endetarmen. De fleste lå og sov, men flere prøvde å få seg en matbit. Det frista ikke mere med fisk.

Etter markedet tok vi oss en sykkeltur til Red Mountains, en av 3 vinprodusenter i hele Myanmar. Morsomt å ta turen for å smake på lokalprodusert vin. Ikke helt som favoritten i Italia, men absolutt verdt turen for en smak.

På veien hjem fra Red Mountains, kom vi over et skilt hvor det sto; barnehjem. Thea, og jeg, ville gjerne innom for å se, og for å høre om vi kunne bidra med noe.

Barna var på skolen når vi kom, men vi fikk omvisning rundt på barnehjemmet av ei svært hyggelig dame. Hun fortalte oss at det bor ca 55 barn og voksne på hjemmet, da alle ansatte «frivillige» bor der også. Dette er hjemmet til alle. Og alle sover sammen på 2 soverom, fordelt på kjønn. Jeg må innrømme at tårene rant da jeg fikk se omstendighetene de bor under. Men jeg opplevde at alle var fornøyde med tilværelsen. De eide kun få ting. Som lederen sa: har de for mye, så mister de det bare bort. Det er vel noe sant i det.

Endelig kom barna hjem fra skolen og vi fikk hilst på de, høflige og flotte barn som elsket å lære matte. Thea underviste de i matte flere dager og de satt lydhøre rundt bordet og fulgte villig med. Jeg underviste de i basic engelsk, som å telle til 10, dagene og månedene. Etterpå hadde de fortalt lederen, at de hadde blitt så sliten i tunga… Søt:-)Vi spurte om det var noe annet de manglet på barnehjemmet, og de kunne fortelle at barna hadde behov for nye sandaler, noe klær, undertøy, mat, vaskemiddel, shampo, sengeklær og puter, samt flere ting. Jeg og Thea hadde lyst til å bidra med så mye vi maktet, men ettersom vi er på en lang reise, har vi ikke all verdens av penger. Vi drøftet litt sammen, og ble enige om å spørre våre kjære Facebookvenner om de ville spleise med oss til innkjøp av nødvendig utstyr. Åhhhhhh gud, vi hadde ikke forventa en slik respons. Vi fikk nok penger til å kjøpe inn alt hva hjemmet hadde behov for, samt at vi donerte penger til flere måneders strømregning. Dette var et ønske fra lederen. Fortsatt hadde vi mye penger igjen, så jeg opprettet en egen konto i banken og vi tar med oss pengene til flere barnehjem rundt i verden. Barnehjemmet mottar ingen støtte fra regjering eller andre offentlige instanser, så alt går på frivillige donasjoner. Jeg har skrevet en takk på Facebook også, men man kan aldri takke nok… Tusen takk til alle kjente og ukjente som støttet barnehjemmet. Dere var med å utgjorde en forskjell for barna disse dagene.

Må ærlig innrømme at disse dagene berørte meg virkelig. Det er utrolig hva små ting som jeg kan bidra med, har stor betydning for andre. Og å glede andre er den beste gleden man kan få. Vi takker for at vi fikk være med å bidra i 4 dager sammen med disse fine folka, det er lov å bry seg.

Lederen foran barnehjemmet.

Hyggelige frivillige som hver dag står på for at barna skal få en meningsfylt hverdag.

Både jeg og Thea fikk servert middag. Vi ønsket ikke å spise av deres mat, men det var ikke noe spørsmål, mat skulle vi ha.

Gamla måtte være med på leken, når hun hadde kjøpt inn lekene🤣Allting tar alltid en slutt, og det gjorde vårt besøk i Inle Lake og ved barnehjemmet, og det var på tide å si farvel. Det var trist, jeg måtte grine litt da også.

Vi måtte reise til Yangon, vi hadde et fly å rekke til Vietnam. For å komme oss til Yangon hadde vi to valg, buss i 12 timer, og med bussturen til Kalaw friskt i minne, fristet det svært lite med busstur, så vi valgte fly i 1 time. Jeg og Thea tok taxi til flyplassen og skjønte ingenting da sjåføren stoppet foran denne bygningen.

Jaja, en liten flyplass oppe i fjellene.

I sikkerhetskontrollen?? hvor det satt en stykk halvsovende kar og studerte veskene som gikk igjennom scanninga, stoppet meg og spurte om jeg hadde en «knife» no no no, no knife! Men han ga seg ikke, han orket heller ikke å bevege seg ut av stolen, så jeg måtte tømme veska selv, og vise han at jeg hadde ingen knife. Men ga seg heller ikke da, så jeg måtte komme å se på skjermbildet og han viste meg «knife», jeg sa «NO NO NO knife» og viste han veska mi. Lettere irritert sendte han meg videre uten å kontrollere nærmere. Jeg hadde iallefall ingen kniv i veska, men hadde jeg hatt det, så hadde den glatt blitt med gjennom sikkerhetskontrollen.

Boarding.

Men det gikk da bra, vi kom oss til Yangon.

Yangon

Trafikkstøy og atter trafikkstøy.I taxien på vei fra flyplassen oppdaget vi at bilen hadde kassettspiller, og Thea fikk sitt første møte med kassetten som vi hadde på 80 tallet.

Et besøk på Shwedagon Pagoda er et must når man besøker Yangon.Noe utrolig søte jenter i flotte drakter.

Marionetter er/ var veldig populær underholding tidligere i Myanmar, men som har avtatt med årene, da TV og andre aktiviteter har kommet til. Vi fikk oppleve et ekte myanmarsk teater hjemme i stua hos et ektepar, som ikke gir avkall på gamle tradisjoner. De åpner sitt hjem for de som måtte ønske å overvære en forestilling. Utrolig fascinerende forestilling og jeg forstår når de snakker hjertevarmt om dukkene sine, de er «levende».

Da er våre 27 dager i Myanmar over, og vi er klare for en måned i Vietnam. Dagene i Myanmar har vært overveldende, sterke, spennende, lærerike, morsomme, engasjerende, slitsomme, solfylte, sosiale….. Samlet sett, jeg håper jeg får muligheten til å ta turen tilbake til dette enestående landet, som jeg visste enormt lite om, før jeg landet i Mandalay.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s