Roadtrip Australia 🇦🇺 del 7 og The End for besøket fra nord.

Fra Melbourne med Spirit of Tasmania til Devonport i Tasmania.

Ferjetur fra Melbourne til Devonport – Tasmania.

Endelig skulle jeg få oppleve Tasmania, som hadde vært en totalt ukjent destinasjon (for meg), helt til jeg begynte å studere verdenskartet for å finne steder som jeg hadde lyst til å oppleve, og å vise Thea.

Vi tok taxi ned til havna i god tid før avgang, vi var så spente på å tilbringe natta på ferja som skulle ta oss til Tasmania. Sjekka inn og fikk lugarnøklene våre, og da vi var klare for sikkerhetskontrollen, roper Emma: «telefonen min, jeg finner den ikke». Typisk kids, sjekk gjennom alle lommer, så finner du den, var rådet fra de eldste. Emma lette og lette, men ingen telefon. Heldigvis hadde taxisjåføren ringt meg tidligere på dagen for å bekrefte at han var på vei. Ringte opp sjåføren, og spurte om han kunne være så snill og sjekke baksetene… Joda, der lå det en telefon. Han var på motorveien, men snudde og kom tilbake til havna med en stykk telefon, gleden var STOR og dagen var redda… Iallefall for Emma sin del.

Da var vi klare for avgang.
Jentene hadde sin egen kinosal, helt for seg selv hvor de fikk sett Frost 2.
Midt på dekk var grensa for røykerne og ikke  røykerne.

Det var rolig sjø så lenge vi holdt oss i Port Phillip Bay, men da vi kom over i Basstredet, måtte selv jeg legge inn årene og finne senga. Vi hadde et bredt utvalg av senger å sove i, den heldige vinneren av å booke båtbillettene, hadde booka en privat lugar til hver av oss, altså 4 senger pr pers. Jaja, feil kan man gjøre, men å yte god service er ikke alle kjent med. Spirit of Tasmania refunderte pengene for 3 lugarer, til tross for at det var vår feilbestilling. Juhu, litt ekstra i reisekassa.

Ankom Devonport havn kl 06.00, nå var vi klare for å oppleve Tasmania. Jisses, det var kaldt, jeg og Thea hadde sendt hjem alt av vindtette klær, så det var en iskald fornøyelse å stige i land. jaja, vi er jo nordmenn, så detta fikser vi. Hoppa inn på bussen som skulle ta oss til Hobart, 5 timer too go.

Besøket hadde kun 2 dager i Tasmania, så vi måtte være effektive for å oppleve mest mulig. De ble jo aldri slitne heller, ei heller lei av opplevelser. Vi leide oss en bil, for å oss raskest mulig rundt omkring hovedstaden Hobart. Vi ble anbefalt å ta turen til Port Arthur som er en liten by hvor tidligere straffedømte ble bosatt i Tasmania . Port Arthur er et av Australias viktigste kulturarvområder og er et friluftsmuseum.

Først måtte vi ha mat, og jentene valgte seg blåskjell… Vi fikk ikke engang smake 🙂
Se opp for Tasmanian Devil.

Turen ned til Port Arthur skulle ta 1, 5 time, men så var det sjåføren da, som stoppa og svingte av der alle andre svingte av og stoppa. Jeg er nemlig livredd for å gå glipp av noe🤣

En liten kul kaffe ved et av utkikktspunktene.
Mange Devils i Tasmania🤣
Fantastisk flott natur i Eaglehawk Neck.
Jentene nyter utsikten♥️

Jaja, fin utsikt fikk være, vi måtte komme oss ned til Port Arthur før det ble for sent. Full gass i retning sør…. Men, neida, der var det plutselig en dyrehage med Tasmanian Devils, og bestemor var vel mest ivrig for å møte de søte små djevlene. Ut av bilen, hive oss med på omvisning hvor vi fikk sett to djævler, matet et par fugler og Emma, bestemor og Grethe fikk sagt Goodbye til kenguruene.

Tasmanian Devil
Jentene inne i buret til Tasmanian Devil.
Grethe fikk tatt farvel med kenguruene♥️
Kosli hygge under et tre i parken👍


Thea og Emma fikk holde og mate de søteste fuglene i parken.
Den kom til og med og satte seg på hånda mi.

Men no da, nå MÅ vi komme oss videre.

Port Arthur

Fra 1833 til 1853 fungerte byen som en britisk fengselskoloni. Fengselet er kjent for å ha huset noen av britenes tøffeste innsatte, og for innføring av en meget streng fengselspolitkk. Vi vandret rundt i fengselet resten av dagen, her var det utrolig mye spennende historie.

Emma inne i en av fengselscellene.
Thea foran hovedbygningen på Port Arthur.
Ikke store cellene de satt i når de kom til Port Arthur.
Jentene i kirka på Port Arthur.
Jeg fikk holde preken i fengselets kirke. Desverre ikke så mange kirkegjengere der for å lytte til meg.
Et eldre piano sto igjen i kirken.
Bestemor og Thea på vei inn i kirka♥️♥️
Meg foran ruinene.

En historiedag var over, og vi satte snuten tilbake mot Hobart. Vi heiv innpå en kjapp middag, pakket og sovna sporenstreks.

Besøket skulle reise hjem til Norge dagen etter, men de kunne ikke reise før de hadde opplevd litt mer, vi måtte kjøre opp på Mount Wellington, som er Tasmanias høyeste punkt på 1271 moh.

Flott utsikt utover Hobart.
Toppen av Mount Wellington
Fantastisk utsikt
«Litt» vind på toppen👍

Nå gikk ferden til flyplassen, besøket skulle hjemover. Dette var noe Thea hadde gruet seg til, helt siden de kom til Australia. Å skulle si hade til Bestemor og Emma, var ikke enkelt. Det ble noen runder med tårer, nuss og klem, men tilslutt gikk flyet og vi sto igjen i Tasmania helt alene…. Foruten alle pensjonistene….

Thea og pensjonistene kommer i neste innlegg 🤣