Da var det på tide å bevege seg nordover i Thailand, til Chiang Mai. Her har vi ti dager til å oppleve byen og den nordlige delen av Thailand.

For en by, for en opplevelse… Her har vi storkost oss de siste dagene i Thailand. Første dagene brukte vi til å gjøre oss kjent i Chiang Mai, og det ble mange spennende mat- og tempelopplevelser disse dagene.

Et besøk til Wat Phra Singh var en flott opplevelse. Vi undret oss over at tyvene ikke stjeler alt gullet på templene. Det må da gå ann å skrape det av🤣 Tempelet stammer så langt tilbake som på 1300 tallet og har en viktig historie for Chiang Mai.

Dragehoder er det mye å se av.

Onkel Stein og Thea prøver ut kjøttboller.

Tok lunsjen på gata idag, 10, – pr. Pers.

En av Theas beste sitater på turen, så langt: «mamma, vi må prøve alt som verden har å by på». Jeg er så enig, men alle disse gresshoppene og silkeormene kan jeg spare meg for.

Dagen etter å ha spist silkeorm, leide vi oss en tuk og tuk og kjørte rundt i byen for å se de fleste severdighetene, og som ellers i Thailand, måtte vi innom et marked eller 10. Jeg #### slike turistmarkeder, men vi gjorde en meget interessant oppdagelse på et av markedene. Thai silke produseres nemlig av en av ormene som Thea liker å spise. Interessant!!

Vi fikk også overvære og delta i produksjon av flotte Thaiparaplyer produsert av papir som Thea fikk være med å lage.

Thea lager papir.#worldschooling

Et annet meget interessant besøk var hos Karen Long Neck Village. Stammen bodde et stykke utenfor Chiang Mai. De lever under svært enkle kår, og har få eiendeler. De livnærer seg på å produsere flott håndverk og sølvvarer. Meget gjestfrie og hyggelige damer i flotte håndlagde kjoler.

Fortsatt et mysterium for oss hvordan de får satt ringene rundt halsen. Kvinnen vi snakket med, fortalte oss at hun fikk første ringen sin som 4 åring. Vi fikk kjenne på messingringene, og de var skikkelig tunge, helt utrolig at de makter å ha dette rundt halsen hele livet. Vi trodde ringene ble brukt til å strekke halsen, men de brukes til å trekke kravebeinet nedover.

De bor i svært enkle kår.

Vi er så takknemlige for at vi fikk besøke denne stammen, håper vi treffer på flere i Myanmar.

Et besøk på Doi Suthep, et av Chiang Mais viktigste tempel. Med en flott utsikt over hele byen.

Doi Suthep ligger på ca 1000 moh, og vi måtte leie oss en taxi for å nå toppen. Vi kunne ha sykla å, men hadde glemt nøkkelen til låsen.

For å nå toppen, måtte vi forsere 306 trappetrinn. Men det var verdt hvert trinn.

I Thailand har de pengetrær rundt de fleste templene, og dette får stå i fred.

Hun jenta her hadde gått i god lære, dersom vi ikke ga penger, så skjulte hun de minste barna.

Restaurantbesøk i Chiang Mai

Vi har hatt flere spennende smaksopplevelser i Chiang Mai. En dag var vi i Nimman Road, en bydel i Chiang Mai. Der så vi masse folk i kø utenfor en restaurant, og der skulle jeg spise. Har nemlig erfart at dersom det er kø på en restaurant, og tomt på de andre, så er det verdt å sitte i kø den tiden det tar å vente på plass. Og det var det virkelig, for en nydelig mat Kao Soy Nimman serverte. i enkelte av rettene serverte de mauregg i maten, men var desverre utsolgt da vi kom, så derfor må vi tilbake hit, alt må prøves.

En annen kveld skulle vi prøve buffet, her ante vi ikke hva eller hvordan vi skulle tilberede maten, men vi lærer så lenge vi lever. Ikke mange turistene å se her, men flere hyggelige Thaier, som lærte oss opp i hvordan vi skulle tilberede måten vår.

Grisemage var da ikke så verst.

Desserten var det desverre ikke så mye å skryte av, aner ikke hva det var, men det var utrolig smakløst. Tror de sorte frøene er Chiafrø utvannet i vann, og det andre var noe gele lignende. Jaja….

Vi har hatt flere spennede restaurantbesøk, og det siste besøket hvor jeg gikk helt bort ifra mine egne prinsipper om å gå der hvor det er flest kunder, fikk jeg erfart at jeg fortsatt skal gå der hvor det er fullt av kunder. Men denne kvelden hadde jeg så lyst på meksikansk mat, og googla en restaurant, Ola Gourmet meksican, denne lå ikke så langt fra hotellet. Med googlemaps, fant vi endelig frem og der var det ikke en eneste gjest, men jaja, kanskje vi er tidlig ute ble vi enige om…… Vi fikk menyen og jeg ble raskt imponert over ølutvalget, første gang på reisen skulle jeg få smake IPA, importert fra Australia. Gleden var stor og vi ventet spent på maten. Praten gikk lett, da Thea roper høyt, «mamma, se en rotte» Shit, men den var høyt i taket, så det går sikkert bra tenkte vi, og fortsatte praten. Maten ble servert og helt ærlig, hvilket kjøtt kyllingen min var, det vil jeg ikke engang vite. Onkel Stein syntes også grisen smakte merkelig, men vi var sultne og spiste videre. Idet jeg fikk øye på ei svær rotte som kom ned trappa like bak Thea, la jeg på sprang, og Thea og onkel Stein løp etter. Vi var ikke sultne lenger, og gikk hjem… Jisses, kjenner det rysjer i kropp, når jeg skriver dette. Æææææssssjjjjj……… Vi ler godt av denne opplevelsen idag.

Dagstur til Pai

Vi hadde fått høre masse fint om Pai, en liten by nord i Thailand. Vi ble anbefalt å spise frokosten i god tid før avreise, da veien til Pai har 762 svinger, Trollstigen blir liten i forhold til denne veien. Og jeg var glad jeg took imot rådet, dette var en svingete opplevelse, først opp fjellet, for deretter ned fjellet.

Pai var en by som på tidlig 2000 tallet, var uberørt av turister, men så begynte backpackere å reise dit for å skaffe seg billig opium, og med ett ble byen satt på kartet og besøkes idag av mange turister. Og det er forståelig. Her kan man nyte hverdagen og slappe av i den rolige atmosfæren. Vi planla å overnatte ei natt, og booka oss inn på et superkosli lite hotell like ved elva. Vi koste oss med god frokost før vi forlot et kosli vertskap.

Thea hadde observert at det var mulig å bo på Farmstay, så vi ble nødt til å bli ei natt ekstra i Pai, ikke meg imot. På gården produserte de masse grønnsaker og frukt, og de hadde flere dyr på gården. Theas favoritt ble straks de 90 kaninene som var på gården, hun satte til og med på alarmen klokka 7 dagen etter, for å få tilbrakt mest mulig tid sammen med kaninene. Våknet for første gang med et smil:-)

Det var en del å oppleve i Pai, det var Pai canyon, hvor vi gikk oss en tur.

En hvit hellig Pagoda måtte vi også besøke.

Fra Pagoda til øl. Vi spaserte rundt på walking Street på kvelden og koste oss med streetfood, grilla mais, friterte hønseføtter, fruktshake og sushi.

På vei hjem mot hotellet observerte vi at de hadde øl på tap og bestemte oss for å ta en, men etter å ha lest menyen så vi at de hadde norsk øl på fat i lille Pai. Hadde aldri trodd det var mulig. Flott Lervig, at dere eksporterer til Thailand. Litt i dyreste laget, men vi måtte smake på en alikevel. Og den var nydelig.

Dagen etter reise vi «hjem» til Chiang Mai for å nyte noen rolige dager, før vi setter kursen mot Myanmar….

Rolige dager, dette er bloggen til Lena Bae:-) Vi måtte ta turen til nasjonalparken Doi Inthanon, også kjent som #The roof of Thailand» – Thailands høyeste fjell, ca 4500 moh. For meg som ofte har gjennomført høydetrening på Forbordsfjellet, ble ikke dette noe problem. Litt høy puls, og pesing etter 30 trappetrinn, helt normalt:-)

Ved toppen av Doi Inthanon ligger det to chedier dedikert til deres kongelige majesteter, kongen og dronningen. Chedisene ligger på to bakketopper, rundt 100 meter fra hverandre. De ble reist for å minne om kongen og dronningens 60-årsdag. Begge chedisene inneholder buddhaer. Jeg tror utsikten er fantastisk her på en flott solfylt dag, men det var tett tåke på vår dag. Men fint alikevel.

På veien hjemover stoppet vi i en liten Village Bang Mang Prang Luang, for å overvære ekte landsbyliv i Thailand.

Thea utenfor landsbyens skole.

Onkel Stein fikk smake på landsbyens egenproduserte kaffe av kaffebønner fra jungelen rundt landsbyen.

Et siste stopp for å se water falls før vi vendte nesa hjemover til Chiang Mai.

Idag er det fredag og onkel Stein vender snuten hjemover til jobb og hverdag, takk for at du har vært med oss rundt i Thailand 👍 Søndag reiser vi videre til Myanmar og fortsetter vår opplevelsesreise. Myanmar, here we come.