Roadtrip Australia 🇦🇺 del 7 og The End for besøket fra nord.

Fra Melbourne med Spirit of Tasmania til Devonport i Tasmania.

Ferjetur fra Melbourne til Devonport – Tasmania.

Endelig skulle jeg få oppleve Tasmania, som hadde vært en totalt ukjent destinasjon (for meg), helt til jeg begynte å studere verdenskartet for å finne steder som jeg hadde lyst til å oppleve, og å vise Thea.

Vi tok taxi ned til havna i god tid før avgang, vi var så spente på å tilbringe natta på ferja som skulle ta oss til Tasmania. Sjekka inn og fikk lugarnøklene våre, og da vi var klare for sikkerhetskontrollen, roper Emma: «telefonen min, jeg finner den ikke». Typisk kids, sjekk gjennom alle lommer, så finner du den, var rådet fra de eldste. Emma lette og lette, men ingen telefon. Heldigvis hadde taxisjåføren ringt meg tidligere på dagen for å bekrefte at han var på vei. Ringte opp sjåføren, og spurte om han kunne være så snill og sjekke baksetene… Joda, der lå det en telefon. Han var på motorveien, men snudde og kom tilbake til havna med en stykk telefon, gleden var STOR og dagen var redda… Iallefall for Emma sin del.

Da var vi klare for avgang.
Jentene hadde sin egen kinosal, helt for seg selv hvor de fikk sett Frost 2.
Midt på dekk var grensa for røykerne og ikke  røykerne.

Det var rolig sjø så lenge vi holdt oss i Port Phillip Bay, men da vi kom over i Basstredet, måtte selv jeg legge inn årene og finne senga. Vi hadde et bredt utvalg av senger å sove i, den heldige vinneren av å booke båtbillettene, hadde booka en privat lugar til hver av oss, altså 4 senger pr pers. Jaja, feil kan man gjøre, men å yte god service er ikke alle kjent med. Spirit of Tasmania refunderte pengene for 3 lugarer, til tross for at det var vår feilbestilling. Juhu, litt ekstra i reisekassa.

Ankom Devonport havn kl 06.00, nå var vi klare for å oppleve Tasmania. Jisses, det var kaldt, jeg og Thea hadde sendt hjem alt av vindtette klær, så det var en iskald fornøyelse å stige i land. jaja, vi er jo nordmenn, så detta fikser vi. Hoppa inn på bussen som skulle ta oss til Hobart, 5 timer too go.

Besøket hadde kun 2 dager i Tasmania, så vi måtte være effektive for å oppleve mest mulig. De ble jo aldri slitne heller, ei heller lei av opplevelser. Vi leide oss en bil, for å oss raskest mulig rundt omkring hovedstaden Hobart. Vi ble anbefalt å ta turen til Port Arthur som er en liten by hvor tidligere straffedømte ble bosatt i Tasmania . Port Arthur er et av Australias viktigste kulturarvområder og er et friluftsmuseum.

Først måtte vi ha mat, og jentene valgte seg blåskjell… Vi fikk ikke engang smake 🙂
Se opp for Tasmanian Devil.

Turen ned til Port Arthur skulle ta 1, 5 time, men så var det sjåføren da, som stoppa og svingte av der alle andre svingte av og stoppa. Jeg er nemlig livredd for å gå glipp av noe🤣

En liten kul kaffe ved et av utkikktspunktene.
Mange Devils i Tasmania🤣
Fantastisk flott natur i Eaglehawk Neck.
Jentene nyter utsikten♥️

Jaja, fin utsikt fikk være, vi måtte komme oss ned til Port Arthur før det ble for sent. Full gass i retning sør…. Men, neida, der var det plutselig en dyrehage med Tasmanian Devils, og bestemor var vel mest ivrig for å møte de søte små djevlene. Ut av bilen, hive oss med på omvisning hvor vi fikk sett to djævler, matet et par fugler og Emma, bestemor og Grethe fikk sagt Goodbye til kenguruene.

Tasmanian Devil
Jentene inne i buret til Tasmanian Devil.
Grethe fikk tatt farvel med kenguruene♥️
Kosli hygge under et tre i parken👍


Thea og Emma fikk holde og mate de søteste fuglene i parken.
Den kom til og med og satte seg på hånda mi.

Men no da, nå MÅ vi komme oss videre.

Port Arthur

Fra 1833 til 1853 fungerte byen som en britisk fengselskoloni. Fengselet er kjent for å ha huset noen av britenes tøffeste innsatte, og for innføring av en meget streng fengselspolitkk. Vi vandret rundt i fengselet resten av dagen, her var det utrolig mye spennende historie.

Emma inne i en av fengselscellene.
Thea foran hovedbygningen på Port Arthur.
Ikke store cellene de satt i når de kom til Port Arthur.
Jentene i kirka på Port Arthur.
Jeg fikk holde preken i fengselets kirke. Desverre ikke så mange kirkegjengere der for å lytte til meg.
Et eldre piano sto igjen i kirken.
Bestemor og Thea på vei inn i kirka♥️♥️
Meg foran ruinene.

En historiedag var over, og vi satte snuten tilbake mot Hobart. Vi heiv innpå en kjapp middag, pakket og sovna sporenstreks.

Besøket skulle reise hjem til Norge dagen etter, men de kunne ikke reise før de hadde opplevd litt mer, vi måtte kjøre opp på Mount Wellington, som er Tasmanias høyeste punkt på 1271 moh.

Flott utsikt utover Hobart.
Toppen av Mount Wellington
Fantastisk utsikt
«Litt» vind på toppen👍

Nå gikk ferden til flyplassen, besøket skulle hjemover. Dette var noe Thea hadde gruet seg til, helt siden de kom til Australia. Å skulle si hade til Bestemor og Emma, var ikke enkelt. Det ble noen runder med tårer, nuss og klem, men tilslutt gikk flyet og vi sto igjen i Tasmania helt alene…. Foruten alle pensjonistene….

Thea og pensjonistene kommer i neste innlegg 🤣

Roadtrip Australia 🇦🇺 – del 6

Melbourne City

Vasket og pakket oss ut av bobilen, og satte snuten mot Melbourne City, hvor vi skulle levere ifra oss vår kjære Britzvenn for de siste 16 dagene, uten solskjerming vel og merke, heldigvis hadde vi tegna full forsikring, så det kosta oss ikke en krone… Puhhhh…. Grua seriøst for at denne lille tabben kunne ha tømt Master’n på 1 – 2 – 3. Neida, alle smilte bredt og vi så takk og farvel til Britz’n og hoppa inn i taxien, klare for shopping i storbyen. Thea og Emma MÅTTE shoppe klær, de hadde ikke shoppa noenting, is og alt annet, kunne ikke regnes med i denne sammenheng.

Noen mil har vi tilbakelagt i Australia
Noen som var glade for endelig å få seg ei skikkelig seng å sove i, rakk ikke å komme innom døra, for disse to sov🤣
Mens noen var mer ivrige på å finne seg kule klær.
Bubbletea var et av jentenes ønske å få smakt i Melbourne. I Elisabeth Street fant vi flere, men én utmerket seg som en soleklar favoritt.
Møtte igjen Mali for å overlevere litt norsk melkesjokolade og lakris pulver. Spiste lunsj sammen på Nelson Pub.

Jeg og jentene tråkket shoppingstreet’n i et par timer, tok deretter trikken opp til Hosier Lane for a se på streetarten. Vi vandret rundt og beundret gatekunsten som har gjort den urbane kunstscenen i Melbourne kjent over hele kloden. Kunsten er skapt av lokale og internasjonale artister. 

Av shopping og kunst blir man sulten, og vi valgte å ta dagens lunsj i Chinatown. På veien stoppet vi opp på en bar, for å ta oss noe drikke, og dere kan ikke gjette hvem jeg møtte på?? De av dere som følger både snap og blogg, husker forhåpentligvis han standup fyren her,. Møtte han først i Darwin, og så kjørte vi for å høre på han i Humpty Doo atter en gang. Tror du jaggu ikke han var den første vi møtte da vi kom inn i baren. Grethe var hellig overbevist om at det var «a sign». Hun hadde skikkelig trua, det skulle bli oss…. 🤣

Tja…..
Grethe fikk svaret på dagens spørsmål 🤣🤣
Denne gangen var det ikke nok med bubbletea, bestemor måtte ha bubblewafle å…. Med bubblekuler…. 🤣
Og en fresh juice må vi også ha…. Hint: hvor er Grethe??

Egentlig var vi stappmette av bubbletea, juice, pizza, og sushi, men måtte smake på liiiiitt mat i Chinatown å….. Er snart en matblogg dette, istedet for reiseblogg…. 🤣

Dim Sum hadde ingen smakt før, da måtte vi teste ut det.
De smakte iallefall på maten🤣
Tja…..

Jaja, de smakte iallefall på dim Sum, og da var det fortsatt litt ledig plass i magen, da måtte vi ha shaved ice til dessert.

Emma valgte shaved ice med limesmak
Grethe valgte shaved ice med sesam og nøtter
Thea valgte Jordbærsmak
Og mamma valgte noe bubblekuler med saus og greier… Godt, men ingen vinner.

Mette og fornøyde tok vi trikken hjem, og stupte i seng. Dagen etter skulle vi ta båten til Tasmania. Måtte bare spise/drikke litt først….

Jentene har lurt med seg bestemor og Grethe på Bubbleteakjøret 🤣 Og de likte det….

Båten til Tasmania gikk ikke for 19. 30, og vi hadde god tid til å oppleve mer av Melbourne før avgang. Tok trikken ut til St. Kilda for å oppleve den delen av byen, men her var det kaldt. Skikkelig sur sørnordavind, så vi løp ut til cafeen og tok en varm kaffe, for vi gikk for å smake suppen Ramen, det hadde ikke damene smakt før. Arti med noen som gleder seg over nye smaker. Avsluttet lunsjen med Nutellapizza….

Noen var kanskje mer gira på «pizza» enn andre.

Roadtrip Australia 🇦🇺 del 5

Tathra til Phillip Island

Egentlig bare en lang distanse som var nødvendig for å nå målet – Phillip Island. Vi hadde bestemt oss for at nå hadde vi behov for å være rolig et sted, litt mer enn et døgn. Valgte oss derfor Phillip Island, 2 timer utenfor Melbourne, hvor vi skulle levere bilen.

Så utrolig flott natur i Australia.
Nok et utkikkspunkt med småjentene♥️♥️
De har kyr i veien her å, men mest kenguru. Det er en død kenguru i veikanten ca hver 100 meter. Trist.
Fare for kenguru og wombat.

Vi kom over et nytt område hvor det nylig hadde vært bushfire, og vi kjørte  nesten hele dagens etappe langs brent skog. Det var en del arbeids langs veien for å rydde opp, det vil ta tid å rydde opp etter årets bushfire antar jeg.

Kullstubbe
På de sorte nedbrente trærne spirte lauvet, merkelig.
Hele området bak bilen er brent ned, langt opp i fjellsidene.

Etter å ha kjørt langt i ganske så dyster natur, utbrøt Bestemor, nei, nå må vi ha oss en is. Skjønner godt at de som sitter bak i en bobil, har behov for en is eller en stopp ganske så ofte. For et bråk, alt av kjeller, kopper og kar skranger verre enn verst. Glad jeg var den heldige vinner av å få kjøre.

Hva er bedre enn Oreo cheesecake???
MYE kirker over hele Australia, og æ har aldri møtt en kristen Aussie.
Nok et stykke med brente skogsområder.

Overnattet i Lakes Entrance en natt, for vi var i mål. Veldig kjølig, men Grethe hadde noe på lur, for å varme seg, så vi overlevde i kulden.

En frossen gjeng på vei ut for å spise middag.

Aldri mulig å sove litt utpå i Australia, her må man opp og ut av campingen for 10. Etter en god og varm dusj, var vi klare for frokost og komme oss avgårde. Rakk ikke å kjøre lengre enn 100 meter, for vi så masse folk, hester og boder, og vi matte stoppe og se – ikke no rat det tar tiiiiid å kjøre i Australia.

Vi aner ikke hva som foregikk, men vi fikk kjøpt med oss et par tre kilo med ferske reker, og da var vi fornøyde.

Det gledes til middag😋
Fin utsikt over Lakes Entrance
♥️
Grethe var tydeligvis imponert over naturen i Australia, sånn satt hun stort sett hele veien fra Brisbane til Melbourne 🤣

Phillip Island – pingvinøya 🐧 🐧

Endelig fremme i Phillip Island og rekene kunne endelig fortæres.

Phillip Island er mest kjente for sine små kolonier av pingviner som kommer opp fra havet ved solnedgang for å finne rederne sine. Jeg og Thea var å så paraden sist gang vi var i Australia, så jeg ble igjen i bilen, mens resten overvære pingvinparaden.

Vi lovte kidsa å være rolige et par dager på campingplassen, og det klarte vi. Kidsa hoppa på jumping pillow og vi koste oss i «varmen» .

Thea og bestemor råna litt rundt på campingen å sjekka livet🤣
Blåste litt ballonger som vi hadde med fra Phillipinene 😀
Grethe mått prøv hu å… 🤣
Jentene med hver sin Koala 🐨 på Nobbies Centre.
Vakker utsikt på Nobbies Centre.

Noen late og deilige dager på Phillip Island, før et par dager i storbyen Melbourne.

Roadtrip Australia del 4

Bulli til Tathra.

Ruta vår fra Wollongong til Phillip Island (Melbourne).
Bulli Beach Camper Park

Bulli Camping var en flott liten campingplass som lå like utenfor Wollongong. Vi ankom campingplassen på ettermiddagen og sola skinte fra skyfri himmel. Alle tok en velfortjent dusj og vi lagde oss deilig middag. Dekket på bordet, og plutselig blåser alt av bordet, og Grethe roper forferdet «vi kan ikke spise ute, maten blåser bort». Og vi ser opp på himmelen, og alt er plutselig totalt svart.

Det var en spennende natt, med skikkelig shaking av bobil og tordendrønn, men vi sov godt i vår kjære lille Britz, unntak av 4-5 do turer. Dagen etter hadde vi planlagt å kjøre sørover langs kysten, men når man stoler blindt på GPS’n, så vet man ikke hvor man ender opp. Vi fikk en absolutt vakker reise, gjennom dramatisk natur til nasjonalpark, og vi endte nesten opp med å gå tom for diesel midt i nowhere….. Ikke alltid man forutser avstanden i Australia, men dieseltanken var litt under halv, og vi skulle ikke kjøre sååå langt. Men opp et fjell, ned et fjell, kjøre flere mil med sletter med tørt gress, dro på på tanken. Så da lyset for reservetanken slo seg på, så kjente jeg at jeg ble litt svett, men tenkte at det finnes alltid en løsning. Vurderte et sekund å kle opp Grethe i miniskjørt, og sende henne til en gårdene oppe i fjellsidene, én av bøndene måtte ha diesel. Men i det jeg åpnet munnen, for å fortelle at nå er vi tom for diesel, så kom Grethe på: «sjekk kartet, det sier alltid ifra om det er bensinstasjoner i nærheten». Og jaggu, 8 km til nærmeste «bensinstasjon», PUUUHHH…. det ordner seg alltid.

I et lite sekund var jeg glad for at jeg har gullhår i rævva.

And then we hit the road, happy and full of diesel.🤣

Vakkert.

Etter vakker utsikt, må man ha seg litt mat, og vi var så heldige å kom over et lite bakeri i byen Milton.

Emma elsker å kjøpe mat.
På bakeriet fikk vi smake Lamington, en typisk festkake i Australia. Tja….

Vi kjøpte også inn «litt» frukt på reisen gjennom Australia. Bestemor ELSKER å prøve alt nytt og spennende, og klarte aldri å gå tomhendt ut fra en eneste butikk, til Grethe store frustrasjon. Grethe er en garva bobilcamper og vet hvor liten plass det er i en bobil, men hun har aldri vært på tur med fam. Bae. Mat må vi ha, gjerne nok til hele nabolaget, og plass finn vi alltid. For å si det sånn, plass fant vi og spiste gjorde vi å🤣 Vi måtte smake på alt fra smakfulle mangoer, pasjonsfrukt, aprikoser, epler, små pærer og til og med bittesmå druer….

Nydelige bittesmå druer som vi kjøpte på et fruktmarked.
Jentene var glade for frisk frukt og flere smaker av Fanta.

På dagens etappe kom vi over et større område hvor det hadde vært bushfires, og det var et tragisk syn. Nedbrent skog, og flere nedbrente hus kom vi over.

Etter noen timers kjøring kom vi frem til en liten by, Mogo, hvor flere av byens bygninger hadde gått tapt for flammene. Det som sto igjen av bygninger, var flotte eldre bygg.

En tidligere café.
Rakk ikke å parkere bilen, før Emma og Thea løp inn i byens godtebutikk♥️
Nips naps
Grethe og bestemor koste seg med shopping🤣
5 is om dagen er bra for magen…. Eller var det….
Kul coffeeshop…..
Kule benker utenfor. Resirkulerte surfebrett 🏄

5 timers kjøring, ble til en 8 timers tur, men artig å stoppe og smake på det Australia har å by på. Vel fremme i Tathra ble både sjåfør og kids fornøyd. Thea og Emma tilbrakte resten av kvelden med å trene på ei svær jumping pillow. Senere gikk jentene i fellesromet for å se film, liiiitt lei av å kjør bobil. Men klaga ALDRI👌

Da ble det natta i Tathra etter en lang og fin kjøretur.

Roadtrip Australia 🇦🇺 Del 3

Blue Mountains.

Blue Mountains er en robust fjellregion vest for Sydney. Kjent for dramatisk natur, eucalyptus trær, waterfalls, de tre søstre (sandstein formasjoner) og flere små byer med cafeer, gallerier, guesthouse og flotte hager. Vi hadde planlagt å campe 2 netter i Katoomba, som ligger midt i hjertet av Blue Mountains, men vi hadde ikke tid til mer enn en natt. Men er man opp om mårrån, så er det utrolig hva man rekker over.

Prins Henry hadde vært her å, sikkert med en av de 6 konene🤣
Meg og Thea ved Wentworth Falls.
Ungdommen ikke like imponert over naturen og utsikten🤣
Men det var jeg🤣
Wentworth Falls
Vi var heldige med valg av tidspunkt for å besøke vannfallene, da det hadde regnet masse den siste tiden, og det var mye vann i vannfallene.

På veien hjem fra Wentworth Falls, kom vi forbi en liten by på veien, og vi stoppet for å se oss rundt. Leura var en liten pittoresk by, med flere småbutikker med masse spennende mat og mye annet krimskrams. Vi endte opp med en is og masse klær.

Kule kids.
En is eller 10 om dagen, er bra for magen…. Eller…..
Morsomt skilt. Kyss og kjør!! 🤣
Noen flotte papegøyer på campingplassen i Katoomba.
Litt mat må vi ha innimellom all isen👌
Taco i Katoomba 🇦🇺

Og så måtte vi sove litt igjen, før en ny dag med flere opplevelser. Vi hadde planlagt en tur til Echo Point og en tur ut til de tre søstre.

Ut på tur, aldri sur.
Jentene foran de tre søstre.
Damene på the Wedding Bridge. (ble ikke gift) 🤣
Vi valgte å gå rundt de tre søstre, og gjennom regnskogen på veien tilbake. Møtte på en kar som kunne fortelle oss at like foran oss på stien, så hadde han observert en brunslange…. Shit!!! Men det gikk bra, vi så den ikke iallefall.
Flott natur.
Thea og bestemor koser seg på tur.

Turen ble litt lengre enn planlagt, og det ble fort varmt utover dagen, så vi ble overlykkelige da vi skjønte at det gikk en kabelbanen opp til toppen, like foran oss. En morsom opplevelse for bestemor som har høydeskrekk.

Banen gikk nesten rett opp fjellsiden.
Noen litt roligere enn andre.
Mens andre kanskje ikke var like fornøyd….

Katoomba Falls var et fantastisk syn som vi fikk overvære fra den ene av de 3 kabelbanene som man kan ta rundt i Katoomba.
De magiske 3 søstre. Vi gikk turen rundt og ned bak søstrene.

Litt mat måtte vi ha i magen, før vi skulle kjøre sørover mot Wollongong. Kom forbi en kosli liten cafe, Yellow Deli, nydelig organisk mat.

Bestemor og Grethe poserer foran cafeen.

Jentene venter på Emmas fruktsalat.
Trivsel på tur.

Roadtrip Australia🇦🇺 del 2

Sydney

Heldigvis var ikke kjøreturen fra Hunter Valley så veldig lang. Totalt i kjøretid tok vel turen ca 2, 5 time, men når vi så et skilt om et ett eller annet spennende, så måtte vi stoppe opp og se. Vi har fått smakt på flere spennende iser, vært innom flere bakeri og stoppa innom flere småe søte byer på veien. Så da tok turen noen flere timer.

Jentene har kjøpt med seg brus og frukt til neste etappe.

Vi ankom campingplassen som lå et stykke utenfor Sydney utpå ettermiddagen. Sultne og smågrinete, løp vi til kjøkkenet hvor vi lagde oss nydelig middag, og så hoppa vi i seng.

Bestemor lager middag.
Endene ville ha maten til Thea.

Når vi reiser rundt i Australia er vi som oftest i seng rundt 9 hver kveld, og da er det helt stille over hele campingen. Aussiene er tidlig i seng, for så å opp tidlig for å jobbe, før sola varmer for mye. Jeg synes det er så utrolig deilig å våkne uthvilt hver morgen, noe som jeg og Thea har gjort i flere måneder nå. Skal bli tøft med vekking kl 06.30 hver morgen om en måneds tid, men det må vel la seg gjennomføre.

Jaja, de to eldste måtte iallefall ha vekking neste morgen, de skulle rekke et fly til Ayers Rock. De hoppa inn i en taxi og dro av gårde, mens jeg og jentene skulle kose oss i Sydney et par dager. Jeg og Thea var i Ayers Rock forrige gang vi var i Australia, derfor valgte vi å kose oss i bobilen.

Jentene fant seg en stor andefamilie, som de lekte med.
Vi gikk oss en tur på stranda, men desverre var den stengt. Kan ha det arti alikevel.
Strandliv♥️
Ingen som hadde så veldig lyst til å bade… 🤣
På campingen fikk jentene leid seg tråsykler.
Alle må hjelpe til med å lage middag.

Camperlivet i Sydney er spennende, men vi måtte utforske bylivet også, så dagen etter tok vi bussen inn til Sydney City.

Sydney Opera house og Sydney Bridge.
En «liten» tur innom Luna Park varte i 5 timer, men jentene storkose seg med alle karusellen og loopene.
Cottoncandy måtte vi ha når vi var på tivoli.
Båttur fra Luna Park og inn til Circular Quay.
Dagen ble avskuttet foran Operahuset med en limonade.

En hel dag i Sydney var over, og vi hoppet på bussen hjemover. Forhåpentligvis var bestemor og Grethe kommet tilbake. De satt i bobilen og ventet på oss.

Manly Beach og musicalen Six

Det er ikke tid til å sova bort sumarnatta, når man skal kjøre deler av Østkysten i Australia på 16 dager. Vi hoppa opp neste morgen og kom oss på bussen ned til Manly Beach.

Jentene ser på alle surferne uti havet.
Noe for enhver smak her…..
Fornøyde damer🤣

Koste oss med shopping og en øl, før vi tok ferja inn til Circular Quay nok en gang. Damene ville oppleve Operahuset fra sjøsiden.

En fin båttur med fantastisk utsikt.
Flere aborginerne hadde konsert ved Circular Quay da vi ankom havna, og en av de tulla litt med jentene.

Vi spiste middagen på brygga ved operahuset, før vi skulle på musicalen Six. Billettene hadde vi kjøpt for lenge siden, men ingen av oss viste at vi ville bli sååå slitne etter noen dager på roadtrip. Men jaja, vi måtte no gå, da vi allerede hadde billettene. Jeg vurderte å kjøpe med meg nakkepute, i tilfelle jeg sovna.

Jentene var litt usikre på hva vi egentlig skulle på, men de var ved friskt mot. Alle trodde egentlig det skulle bli en kjedelig opera, med kjedelig teater. Men SHIT!!! Dette var noe av det bedre jeg har opplevd av en musical. Jeg var trøtt i cirka tre sekunder, så var jeg lysvåken resten av forestillinga. For en energi som disse dame utstrålte og for noen stemmer. En utrolig spennende historie om Henry den 5, sine 6 koner. Det var mye latter og fargerike kostymer på damene. Når forestillinga var over, var det ingen av oss som ønsket å forlate salen. Vi ville ha MERE!!!

Fantastisk oppsetting av musicalen Six i Sydney Operahus.
5 stykk som var i ekstase etter forestilling.
En liten Aperol Spritz før vi tok bussen hjem til bobilen vår.
Så glad for endelig å ha vært på forestilling i Operahuset.

Fire dager i Sydney er over, og vi er klare for Blue Mountains.

Roadtrip Australia🇦🇺 Del 1

Brisbane til Sydney

Vi var så spente på å få besøk, så vi satt å passet på at alle hjemme i Trøndelag var våkne klokka 04.00, slik at de skulle rekke flyet ned til Brisbane. Og at alle møtte opp på flyplassen til riktig tid, og gikk på flyet, men…… Det hadde lavet ned masse nysnø samme natt, og flyet måtte avvises, få ny tid, og you name it…. Ting tar tid….. Flyet fra Værnes ble forsinka til Stockholm med 2 timer, og da rakk de ikke neste fly til Singapore, hele ruta måtte endres ned til Brisbane. Og det verste av alt, de måtte innom Kina, og i disse Coronatider, ble Thea redd for at de ikke kom inn i Australia. Thea trodde alt håp var ute for besøk. Vi lasta ned appen Flight radar og fulgte de hele veien, de var på vei!!!!

Gleden var STOR da endelig Emma, bestemor og Grethe kom ut fra flyplassen. Thea hadde venta en evighet, og var på nippet til å gi opp. Hun trodde ikke de kom.

Hele gjengen sov over ei natt i Brisbane før vi henta ut bobilen, og jeg og Thea var klar for roadtrip nummer 2 i Australia. Forrige roadtrippen til meg og Thea, kjørte vi fra Brisbane og nordover til Cairns, nå skulle vi kjøre sørover og helt ned til Melbourne.

Ruta fra Brisbane til Sydney.

Før vi henta ut bilen, måtte vi innom Lone Pine Park og kose med koalaene og kenguruene. Det er forskjell mellom statene i Australia hvor det er lov å holde koalaer og ikke, og i staten New South Wales var det ikke lov, så da måtte vi kose litt, mens vi fortsatt var i Queensland.

Julaften del 3…. Eller var det 23??
Emma koser koala 🐨
Thea og Emma koser med kenguruer.
Mått kos litt æ å da🤣
Bestemor koser med kenguruene.
Grethe gjør ting hun trodde hun aldri skulle få oppleve.

Thea og Emma fikk holdt en Koala, som er «number one to do» i Australia. Vi voksne fikk kosa med kenguruer, og som Grethe sa «dette hadde jeg aldri trodd jeg skulle få oppleve». Dyrelivet i Australia er så spennende og forskjellig fra hjemme, og det er ikke såååå mange slanger🤣.

To som skjønte at de var langt hjemmefra.

Vi fikk hilst på masse forskjellige dyr i Lone Pine Park, og etterpå var vi klare for å «hit the road». Hentet ut bilen i Brisbane og hadde bestemt oss for å kjøre til Toowoomba, og sove der 1 natt.

Fylte opp kjøleskapet med masse god mat, og vi rastet på en av flere flotte rasteplasser langs veien.

Ankom Toowoomba sent på ettermiddagen, og regnet plaska ned. Det var stor fare for flom langs ruta, og vi fikk beskjed om at vi burde holde oss oppdatert på nett, hvor eventuelt veiene var stengt. Men for ei som ikke har evnen til å føle frykt, så kjørte vi på, og håpte det gikk bra (og det gjorde det)🤣.

Og som den drevne sjåføren av bobil som jeg er, så tenkte jeg det ville være lurt å kjøre med solskjerminga ute, mens vi kjørte ut av campingen. Særlig.

Godt det finnes hjelpsomme handymen i Australia 🤣
Det var den solskjerminga 🤣
Thea og Emma var ikke så opptatt av solskjerming, de fikk tatt seg et bad og var mer enn fornøyd.

Jaja, vi fikk ikke reparert solskjerminga, men vi kunne ikke gå i kjellern av den grunn. Vi var klare for flere opplevelser. Vi kjørte til Tamworth.

Tamworth er en liten by vest for Brisbane, som er kjent for country festival og sin svære «Golden Guitar». Morsomt i Australia, det er STORE figurer plassert rundt omkring i landet, en stor banan, en stor potet, en stor elefant og en dinosaur. Skjønner ikke helt poenget, men arti for en trønder.

Grethe poserer foran et hotell i Tamworth.
Et hotell i Tamworth.
«småe» flaggermusen i Tamworth også.
The Golden Guitar.
Vi fikk overvære flere mil med utrolig flott natur på veien. 
Mange koselige småbyer på veien sørover.

Vi valgte å kjøre New England Highway store deler av turen nord for Sydney, da vi ønsket å oppleve countryside, fremfor sjø og strand. Sov i Tamworth i 2 netter, før vi kjørte til Hunter Valley.

Hunter Valley – vindistrikt i Australia.

Hunter Valley er vindistrikt nummer en i Australia, kjent for sine shiraz og semillion. Vi fikk fortalt historien om John Hunter som var en marineoffiser på tidlig 1800 tallet, og som var svært glad i vin. Han utkommanderte noen av sine soldater til å sjekke ut jordsmonnet i distriktet nordvest for Sydney. Jordsmonnet var bra, og det ble dyrket druer til produksjon av vin. Derav navnet, Hunter Valley. Distriktet utgjør rundt 3% av Australias totale vinproduksjon og er en av landets mest gjenkjennelige regioner. Det finnes i overkant av 120 vingårder i dalen.

Vi booka oss inn på en liten campingplass midt i Hunter Valley, og skulle være der i 2 netter. Australia er et stort land, så vi hadde ikke ingen tid til å kaste bort på turen. Vi ankom HV i 2 tiden på formiddagen, og vi fikk høre om et bryggeri som hadde ølsmaking klokka 16.00. Parkerte bobilen og løp ned til Potters Brewery for å delta på ølsmaking. Viktig å få med seg ALT!!

Guiden fortalte oss flere morsomme historier på skikkelig australsk dialekt. Australienerne er kjente for å kutte de fleste av ordene, så ikke alt som jeg forsto, men ølet var godt.
Potters Brewery.

Etter ølsmaking, tok vi taxi ned til Cessnock for å spise middag på en av de lokale barene i byen.

Fornøyde damer.

Dagen etterpå hadde vi bestilt oss en guidet tur i distriktet, med verdens søteste guide, hun kjørte oss rundt overalt hvor vi ønsket å dra.

Vi startet på en vingård like ved campingplassen, men ingen av vinene falt i smak hos noen av oss, kjørte deretter til…..

Et fjøs som hadde blitt gjort om til vinproduksjon, og her hadde de de beste vinene på vår guidet tur i Hunter Valley. Og atmosfæren var unik.
Ein ska ikkje trø i graset……
Damene koser seg med vin og oliven som er dyrket på egen gård, nydelig.
Vindruer♥️
♥️♥️
Jentene fikk plukket seg druer og smakte på de.
Utedoen.

Etter å ha smakt oss igjennom 7 ulike viner, 4 sorter med oliven, var vi klare for lunsj med utsikt. Og det fikk vi.

Nydelig utsikt over Hunter Valley.
Mor og datter var strålende fornøyd med dagens lunsj.
Jentene var også fornøyd.

Rakk så vidt å fordøye maten, før vi måtte hoppe inn i bilen, og gjøre oss klare for vinsmaking nummer 3. Nå skulle vi smake på Lindeman, som vi også får hjemme i Norge. Vi fikk også deltatt på sjokolade- og ostesmaking. Både liten og stor var fornøyde med smakinga.

Popcorn med karamell og sjokolade var dagens vinner i sjokoladesmakinga.

Deretter dro vi til en vinkjeller, hvor vi fikk smake enda flere oster, med anbefalte viner tilsatt til hver ost. Smaksrike oster og nydelig vin.

Tre mette og fornøyde damer, men vi spiser så lenge det står mat på bordet.

Da trodde vi at vi var ferdig for dagen, da dette var siste besøk, men neida. Det var jo et bryggeri ved siden av vinkjelleren, og da måtte vi teste craft beer også.

Still going strong!!! Mor holder ut.

Grethe hadde ikke lyst på mer alkohol idag, så hun valgte dessert istedet. Nydelig ostekake (trodde hun).

Det var en drink, med smak og navnet «cheesecake» 🤣 Men strålende fornøyd med dessertdrinken.

Og jentene spiser is♥️♥️

Nå trodde vi at en interessant og smaksrik dag var over for denne gang, vi skulle hjem å slappe av. Neida, det kom en guide bort til oss og spurte om vi hadde vært på vodka-, gin- og likørdestilleriet, nei, det hadde vi ikke. Og dermed var vi plutselig klare for nok en smaking. Mye godt å smake på i Hunter Valley, både for liten og stor. En nydelig dag var over for denne gang. Vi fant senga tidlig denne dagen.

Vakkert♥️

Våknet friske og raske til en ny dag i HV, og vi skulle til Sydney. Først skulle jentene få seg en ridetur i vakre omgivelser. Det regnet ikke med måte, mens vi kjørte opp til stallen. Men i det jentene setter seg på hestene og er klare for tur, skinner sola opp og været viser seg fra sin beste side.

Søteste jentene♥️♥️
1 minutt før de var tilbake i stallen, kom regnet.

Jentene var storfornøyde med rideturen, og vi satte bobilen i retning Sydney og storbylivet.

Et par kenguruer hoppa ved siden av bilen på veien sørover.
Bobiljentene..