Roadtrip Australia 🇦🇺 Del 3

Blue Mountains.

Blue Mountains er en robust fjellregion vest for Sydney. Kjent for dramatisk natur, eucalyptus trær, waterfalls, de tre søstre (sandstein formasjoner) og flere små byer med cafeer, gallerier, guesthouse og flotte hager. Vi hadde planlagt å campe 2 netter i Katoomba, som ligger midt i hjertet av Blue Mountains, men vi hadde ikke tid til mer enn en natt. Men er man opp om mårrån, så er det utrolig hva man rekker over.

Prins Henry hadde vært her å, sikkert med en av de 6 konene🤣
Meg og Thea ved Wentworth Falls.
Ungdommen ikke like imponert over naturen og utsikten🤣
Men det var jeg🤣
Wentworth Falls
Vi var heldige med valg av tidspunkt for å besøke vannfallene, da det hadde regnet masse den siste tiden, og det var mye vann i vannfallene.

På veien hjem fra Wentworth Falls, kom vi forbi en liten by på veien, og vi stoppet for å se oss rundt. Leura var en liten pittoresk by, med flere småbutikker med masse spennende mat og mye annet krimskrams. Vi endte opp med en is og masse klær.

Kule kids.
En is eller 10 om dagen, er bra for magen…. Eller…..
Morsomt skilt. Kyss og kjør!! 🤣
Noen flotte papegøyer på campingplassen i Katoomba.
Litt mat må vi ha innimellom all isen👌
Taco i Katoomba 🇦🇺

Og så måtte vi sove litt igjen, før en ny dag med flere opplevelser. Vi hadde planlagt en tur til Echo Point og en tur ut til de tre søstre.

Ut på tur, aldri sur.
Jentene foran de tre søstre.
Damene på the Wedding Bridge. (ble ikke gift) 🤣
Vi valgte å gå rundt de tre søstre, og gjennom regnskogen på veien tilbake. Møtte på en kar som kunne fortelle oss at like foran oss på stien, så hadde han observert en brunslange…. Shit!!! Men det gikk bra, vi så den ikke iallefall.
Flott natur.
Thea og bestemor koser seg på tur.

Turen ble litt lengre enn planlagt, og det ble fort varmt utover dagen, så vi ble overlykkelige da vi skjønte at det gikk en kabelbanen opp til toppen, like foran oss. En morsom opplevelse for bestemor som har høydeskrekk.

Banen gikk nesten rett opp fjellsiden.
Noen litt roligere enn andre.
Mens andre kanskje ikke var like fornøyd….

Katoomba Falls var et fantastisk syn som vi fikk overvære fra den ene av de 3 kabelbanene som man kan ta rundt i Katoomba.
De magiske 3 søstre. Vi gikk turen rundt og ned bak søstrene.

Litt mat måtte vi ha i magen, før vi skulle kjøre sørover mot Wollongong. Kom forbi en kosli liten cafe, Yellow Deli, nydelig organisk mat.

Bestemor og Grethe poserer foran cafeen.

Jentene venter på Emmas fruktsalat.
Trivsel på tur.

Roadtrip Australia🇦🇺 del 2

Sydney

Heldigvis var ikke kjøreturen fra Hunter Valley så veldig lang. Totalt i kjøretid tok vel turen ca 2, 5 time, men når vi så et skilt om et ett eller annet spennende, så måtte vi stoppe opp og se. Vi har fått smakt på flere spennende iser, vært innom flere bakeri og stoppa innom flere småe søte byer på veien. Så da tok turen noen flere timer.

Jentene har kjøpt med seg brus og frukt til neste etappe.

Vi ankom campingplassen som lå et stykke utenfor Sydney utpå ettermiddagen. Sultne og smågrinete, løp vi til kjøkkenet hvor vi lagde oss nydelig middag, og så hoppa vi i seng.

Bestemor lager middag.
Endene ville ha maten til Thea.

Når vi reiser rundt i Australia er vi som oftest i seng rundt 9 hver kveld, og da er det helt stille over hele campingen. Aussiene er tidlig i seng, for så å opp tidlig for å jobbe, før sola varmer for mye. Jeg synes det er så utrolig deilig å våkne uthvilt hver morgen, noe som jeg og Thea har gjort i flere måneder nå. Skal bli tøft med vekking kl 06.30 hver morgen om en måneds tid, men det må vel la seg gjennomføre.

Jaja, de to eldste måtte iallefall ha vekking neste morgen, de skulle rekke et fly til Ayers Rock. De hoppa inn i en taxi og dro av gårde, mens jeg og jentene skulle kose oss i Sydney et par dager. Jeg og Thea var i Ayers Rock forrige gang vi var i Australia, derfor valgte vi å kose oss i bobilen.

Jentene fant seg en stor andefamilie, som de lekte med.
Vi gikk oss en tur på stranda, men desverre var den stengt. Kan ha det arti alikevel.
Strandliv♥️
Ingen som hadde så veldig lyst til å bade… 🤣
På campingen fikk jentene leid seg tråsykler.
Alle må hjelpe til med å lage middag.

Camperlivet i Sydney er spennende, men vi måtte utforske bylivet også, så dagen etter tok vi bussen inn til Sydney City.

Sydney Opera house og Sydney Bridge.
En «liten» tur innom Luna Park varte i 5 timer, men jentene storkose seg med alle karusellen og loopene.
Cottoncandy måtte vi ha når vi var på tivoli.
Båttur fra Luna Park og inn til Circular Quay.
Dagen ble avskuttet foran Operahuset med en limonade.

En hel dag i Sydney var over, og vi hoppet på bussen hjemover. Forhåpentligvis var bestemor og Grethe kommet tilbake. De satt i bobilen og ventet på oss.

Manly Beach og musicalen Six

Det er ikke tid til å sova bort sumarnatta, når man skal kjøre deler av Østkysten i Australia på 16 dager. Vi hoppa opp neste morgen og kom oss på bussen ned til Manly Beach.

Jentene ser på alle surferne uti havet.
Noe for enhver smak her…..
Fornøyde damer🤣

Koste oss med shopping og en øl, før vi tok ferja inn til Circular Quay nok en gang. Damene ville oppleve Operahuset fra sjøsiden.

En fin båttur med fantastisk utsikt.
Flere aborginerne hadde konsert ved Circular Quay da vi ankom havna, og en av de tulla litt med jentene.

Vi spiste middagen på brygga ved operahuset, før vi skulle på musicalen Six. Billettene hadde vi kjøpt for lenge siden, men ingen av oss viste at vi ville bli sååå slitne etter noen dager på roadtrip. Men jaja, vi måtte no gå, da vi allerede hadde billettene. Jeg vurderte å kjøpe med meg nakkepute, i tilfelle jeg sovna.

Jentene var litt usikre på hva vi egentlig skulle på, men de var ved friskt mot. Alle trodde egentlig det skulle bli en kjedelig opera, med kjedelig teater. Men SHIT!!! Dette var noe av det bedre jeg har opplevd av en musical. Jeg var trøtt i cirka tre sekunder, så var jeg lysvåken resten av forestillinga. For en energi som disse dame utstrålte og for noen stemmer. En utrolig spennende historie om Henry den 5, sine 6 koner. Det var mye latter og fargerike kostymer på damene. Når forestillinga var over, var det ingen av oss som ønsket å forlate salen. Vi ville ha MERE!!!

Fantastisk oppsetting av musicalen Six i Sydney Operahus.
5 stykk som var i ekstase etter forestilling.
En liten Aperol Spritz før vi tok bussen hjem til bobilen vår.
Så glad for endelig å ha vært på forestilling i Operahuset.

Fire dager i Sydney er over, og vi er klare for Blue Mountains.

Roadtrip Australia🇦🇺 Del 1

Brisbane til Sydney

Vi var så spente på å få besøk, så vi satt å passet på at alle hjemme i Trøndelag var våkne klokka 04.00, slik at de skulle rekke flyet ned til Brisbane. Og at alle møtte opp på flyplassen til riktig tid, og gikk på flyet, men…… Det hadde lavet ned masse nysnø samme natt, og flyet måtte avvises, få ny tid, og you name it…. Ting tar tid….. Flyet fra Værnes ble forsinka til Stockholm med 2 timer, og da rakk de ikke neste fly til Singapore, hele ruta måtte endres ned til Brisbane. Og det verste av alt, de måtte innom Kina, og i disse Coronatider, ble Thea redd for at de ikke kom inn i Australia. Thea trodde alt håp var ute for besøk. Vi lasta ned appen Flight radar og fulgte de hele veien, de var på vei!!!!

Gleden var STOR da endelig Emma, bestemor og Grethe kom ut fra flyplassen. Thea hadde venta en evighet, og var på nippet til å gi opp. Hun trodde ikke de kom.

Hele gjengen sov over ei natt i Brisbane før vi henta ut bobilen, og jeg og Thea var klar for roadtrip nummer 2 i Australia. Forrige roadtrippen til meg og Thea, kjørte vi fra Brisbane og nordover til Cairns, nå skulle vi kjøre sørover og helt ned til Melbourne.

Ruta fra Brisbane til Sydney.

Før vi henta ut bilen, måtte vi innom Lone Pine Park og kose med koalaene og kenguruene. Det er forskjell mellom statene i Australia hvor det er lov å holde koalaer og ikke, og i staten New South Wales var det ikke lov, så da måtte vi kose litt, mens vi fortsatt var i Queensland.

Julaften del 3…. Eller var det 23??
Emma koser koala 🐨
Thea og Emma koser med kenguruer.
Mått kos litt æ å da🤣
Bestemor koser med kenguruene.
Grethe gjør ting hun trodde hun aldri skulle få oppleve.

Thea og Emma fikk holdt en Koala, som er «number one to do» i Australia. Vi voksne fikk kosa med kenguruer, og som Grethe sa «dette hadde jeg aldri trodd jeg skulle få oppleve». Dyrelivet i Australia er så spennende og forskjellig fra hjemme, og det er ikke såååå mange slanger🤣.

To som skjønte at de var langt hjemmefra.

Vi fikk hilst på masse forskjellige dyr i Lone Pine Park, og etterpå var vi klare for å «hit the road». Hentet ut bilen i Brisbane og hadde bestemt oss for å kjøre til Toowoomba, og sove der 1 natt.

Fylte opp kjøleskapet med masse god mat, og vi rastet på en av flere flotte rasteplasser langs veien.

Ankom Toowoomba sent på ettermiddagen, og regnet plaska ned. Det var stor fare for flom langs ruta, og vi fikk beskjed om at vi burde holde oss oppdatert på nett, hvor eventuelt veiene var stengt. Men for ei som ikke har evnen til å føle frykt, så kjørte vi på, og håpte det gikk bra (og det gjorde det)🤣.

Og som den drevne sjåføren av bobil som jeg er, så tenkte jeg det ville være lurt å kjøre med solskjerminga ute, mens vi kjørte ut av campingen. Særlig.

Godt det finnes hjelpsomme handymen i Australia 🤣
Det var den solskjerminga 🤣
Thea og Emma var ikke så opptatt av solskjerming, de fikk tatt seg et bad og var mer enn fornøyd.

Jaja, vi fikk ikke reparert solskjerminga, men vi kunne ikke gå i kjellern av den grunn. Vi var klare for flere opplevelser. Vi kjørte til Tamworth.

Tamworth er en liten by vest for Brisbane, som er kjent for country festival og sin svære «Golden Guitar». Morsomt i Australia, det er STORE figurer plassert rundt omkring i landet, en stor banan, en stor potet, en stor elefant og en dinosaur. Skjønner ikke helt poenget, men arti for en trønder.

Grethe poserer foran et hotell i Tamworth.
Et hotell i Tamworth.
«småe» flaggermusen i Tamworth også.
The Golden Guitar.
Vi fikk overvære flere mil med utrolig flott natur på veien. 
Mange koselige småbyer på veien sørover.

Vi valgte å kjøre New England Highway store deler av turen nord for Sydney, da vi ønsket å oppleve countryside, fremfor sjø og strand. Sov i Tamworth i 2 netter, før vi kjørte til Hunter Valley.

Hunter Valley – vindistrikt i Australia.

Hunter Valley er vindistrikt nummer en i Australia, kjent for sine shiraz og semillion. Vi fikk fortalt historien om John Hunter som var en marineoffiser på tidlig 1800 tallet, og som var svært glad i vin. Han utkommanderte noen av sine soldater til å sjekke ut jordsmonnet i distriktet nordvest for Sydney. Jordsmonnet var bra, og det ble dyrket druer til produksjon av vin. Derav navnet, Hunter Valley. Distriktet utgjør rundt 3% av Australias totale vinproduksjon og er en av landets mest gjenkjennelige regioner. Det finnes i overkant av 120 vingårder i dalen.

Vi booka oss inn på en liten campingplass midt i Hunter Valley, og skulle være der i 2 netter. Australia er et stort land, så vi hadde ikke ingen tid til å kaste bort på turen. Vi ankom HV i 2 tiden på formiddagen, og vi fikk høre om et bryggeri som hadde ølsmaking klokka 16.00. Parkerte bobilen og løp ned til Potters Brewery for å delta på ølsmaking. Viktig å få med seg ALT!!

Guiden fortalte oss flere morsomme historier på skikkelig australsk dialekt. Australienerne er kjente for å kutte de fleste av ordene, så ikke alt som jeg forsto, men ølet var godt.
Potters Brewery.

Etter ølsmaking, tok vi taxi ned til Cessnock for å spise middag på en av de lokale barene i byen.

Fornøyde damer.

Dagen etterpå hadde vi bestilt oss en guidet tur i distriktet, med verdens søteste guide, hun kjørte oss rundt overalt hvor vi ønsket å dra.

Vi startet på en vingård like ved campingplassen, men ingen av vinene falt i smak hos noen av oss, kjørte deretter til…..

Et fjøs som hadde blitt gjort om til vinproduksjon, og her hadde de de beste vinene på vår guidet tur i Hunter Valley. Og atmosfæren var unik.
Ein ska ikkje trø i graset……
Damene koser seg med vin og oliven som er dyrket på egen gård, nydelig.
Vindruer♥️
♥️♥️
Jentene fikk plukket seg druer og smakte på de.
Utedoen.

Etter å ha smakt oss igjennom 7 ulike viner, 4 sorter med oliven, var vi klare for lunsj med utsikt. Og det fikk vi.

Nydelig utsikt over Hunter Valley.
Mor og datter var strålende fornøyd med dagens lunsj.
Jentene var også fornøyd.

Rakk så vidt å fordøye maten, før vi måtte hoppe inn i bilen, og gjøre oss klare for vinsmaking nummer 3. Nå skulle vi smake på Lindeman, som vi også får hjemme i Norge. Vi fikk også deltatt på sjokolade- og ostesmaking. Både liten og stor var fornøyde med smakinga.

Popcorn med karamell og sjokolade var dagens vinner i sjokoladesmakinga.

Deretter dro vi til en vinkjeller, hvor vi fikk smake enda flere oster, med anbefalte viner tilsatt til hver ost. Smaksrike oster og nydelig vin.

Tre mette og fornøyde damer, men vi spiser så lenge det står mat på bordet.

Da trodde vi at vi var ferdig for dagen, da dette var siste besøk, men neida. Det var jo et bryggeri ved siden av vinkjelleren, og da måtte vi teste craft beer også.

Still going strong!!! Mor holder ut.

Grethe hadde ikke lyst på mer alkohol idag, så hun valgte dessert istedet. Nydelig ostekake (trodde hun).

Det var en drink, med smak og navnet «cheesecake» 🤣 Men strålende fornøyd med dessertdrinken.

Og jentene spiser is♥️♥️

Nå trodde vi at en interessant og smaksrik dag var over for denne gang, vi skulle hjem å slappe av. Neida, det kom en guide bort til oss og spurte om vi hadde vært på vodka-, gin- og likørdestilleriet, nei, det hadde vi ikke. Og dermed var vi plutselig klare for nok en smaking. Mye godt å smake på i Hunter Valley, både for liten og stor. En nydelig dag var over for denne gang. Vi fant senga tidlig denne dagen.

Vakkert♥️

Våknet friske og raske til en ny dag i HV, og vi skulle til Sydney. Først skulle jentene få seg en ridetur i vakre omgivelser. Det regnet ikke med måte, mens vi kjørte opp til stallen. Men i det jentene setter seg på hestene og er klare for tur, skinner sola opp og været viser seg fra sin beste side.

Søteste jentene♥️♥️
1 minutt før de var tilbake i stallen, kom regnet.

Jentene var storfornøyde med rideturen, og vi satte bobilen i retning Sydney og storbylivet.

Et par kenguruer hoppa ved siden av bilen på veien sørover.
Bobiljentene..

Brisbane – vi teller ned!!!

Brisbane er kjent for sin ungdommelige iver, gode vibber og 280 dager med sol. Brisbane er Australias tredje største by, og det bor ca 2, 5 million mennesker i byen. Vi var så heldige å møte ei svært hyggelig dame via Facebook, og gruppa Host a Sister. Host a Sister er et fellesskap for reisende damer. De fleste er single damer som tilbyr overnatting i sitt hjem, til reisende damer. Damen vi var så heldig å få bo hos, hadde hatt flere reisende kvinner hjemme hos seg, og gode anbefalinger hadde blitt delt på gruppa. Hun hadde en hund og en katt, og et opphold her var perfekt for Thea. Dagene gikk med til lufting av hund, og kosing med begge 2 dagen lang.

Jodie, Thea, meg og katten.
Thea, Mia og

Det var utrolig deilig å bo i et «hjem» i en uke, må ærlig innrømme at vi var lite late denne uka. Kanskje litt for at vi var så spente på besøket som skulle komme, bestemor, verdens beste Emma, og tidligere kollega fra Fides, Grethe. De siste dagene før ankomst telte vi timer og minutter, dette hadde Thea gledet seg til i 2 måneder. Helt ærlig, Thea hadde ikke holdt ut om ikke Emma og bestemor kom til Australia. Savnet var for stort til venner og familie. Men da hun fikk vite at Emma skulle komme til Brisbane og være med oss i 3 uker i bobilen, så gikk tiden forholdsvis raskt frem til de kom.

Dagstur ut til North Stradbroke

Mens vi telte ned timer og minutter måtte vi oppleve litt av hva Brisbane hadde å tilby, og da var en båttur ut til North Stradbroke et naturlig valg.

Thea finner alltid en venninne.

South Bank i Brisbane

South Bank er kjent for sine grøntområder og badestranden midt i hjertet av Brisbane. Badestranden er handmade, og i området rundt er det flere flotte restauranter og barer, noe for enhver. Flere griller er satt opp til fri benyttelse rundt bassenget.

Thea bader mellom skyskrapere og Brisbane river.
The Wheel of Brisbane måtte testes ut.
Flere som hadde behov for en dukkert i varmen.

Togtur til Moowoolomba

Tidligere i høst skrev Kvinner og Klær en reportasje om oss 2. Og etter å ha lest reportasjen var det ei hyggelig dame som tok kontakt med oss. Hun skulle besøke familie i Australia, og skulle være her i 3 måneder. Vi har holdt kontakten via sosiale medier, og mens vi var i Brisbane, oppdaget vi at vi var ikke så langt unna hverandre. Vi ble invitert ned på besøk på farmen i Moowoolomba for å besøke de, og vi er ikke tunge å be, så vi hoppa på toget sørover.

Togtur til Moowoolomba
Farmstay
På gården hadde de helt tilfeldig fått en hest inne i inngjerdinga, mens de hadde vært på ferie. Ingen så ut til å savne den, ei heller noen visste hvem som eide den. Men folkekjær var den iallefall.
Litt morsomt med hypersosial hest.

Da Thea hadde kost seg ferdig med hesten og fortløpende holdt meg orientert om hvor mange dager, timer og sekunder til bestemor og Emma kommer. «Mamma, nå er det bare 3 dager, 11 timer og 23 minutter igjen te dem kjæm». «Mamma, æ kainn ikke tru at det e sant at Emma kjæm helt te Australia å besøke mæ» Mamma, No e det bare 2 daga, 6 minutt og 37 minutt te dem kjæm «. Og sånn gikk uka i Brisbane, vi har iallefall lært oss klokka på turen, om ikke no anna.

Julefeiring i Kambodsja

Ferjeturen ut til Koh Rong Sanloem gikk meget bra, kidsa var utslitt etter en lengre kjøretur. Endelig var vi fremme og vi var klare for noen avslappende dager uten gale sjåfører og bymas. Vi hadde booka oss inn på Paradise Villas på Saracen Bay Beach, et lite paradis på jord.

Thea og Mali koser seg i sjøen.
Brygga på stranden utenfor hotellet.

Vi ankom denne lille perlen på lille julaften, og jeg hadde ikke tenkt på julegave til Thea, ei heller andre juletradisjoner. Men tar man i bruk kreativiteten, så er det utrolig hva man får til. Hadde kjøpt med oss julelys og glitter fra Phnom Phen, så vi stæsja bungalowen og vi fikk riktig så trivelig julestemning «hjemme» på Koh Rong Sanloem.

Thea har hengt opp julestrømpa og klar for nissebesøk i varmen.

Selveste julaften våkna kidsa tidlig og strømpene ble raskt undersøkt, jaggu hadde Rudolf og nissen vært på Koh Rong Sanloem en tur. Jubelen sto i taket, gleden var stor. Da var det håp for at det kanskje ble en julegave eller 2 i år å. Dagen ble tilbrakt meget laidback på hotellet, jeg og Thea koste oss med Tre nøtter til Askepott i 30 varmegrader. Thea hadde 2 krav til årets julaften, langt borte fra familien, og det var å se Askepott og at vi skulle spise risengrynsgrøt. Da kunne endelig julefreden senke seg over Koh Rong Sanloem. Jeg sjekka ut om hotellet kunne koke risengrynsgrøt og jaggu kokte de julegrøt til hele gjengen. Julegrøt til lunsj.

Fornøyde småjenter koser seg med risengrynsgrøt med mango som topping. Skikkelig god julegrøt.
Man får til det man vil.

Julemiddag og julegaver er liksom hele julaften. I år ble det desverre ikke servert lutefisk, mens Sølvguttene sang jula inn, men Bob Marley, Tomatsuppe og Barracuda funka det å.

Ganske så fornøyd gjeng på sjølvaste julaften.

Etter middagen var vi klare for dagens høydepunkt, julegavene. Vi hadde kjøpt med småting fra tidligere land vi hadde besøkt, og disse ble ærbødig overrakt av Thea. May K og Kikkan hadde kjøpt vannscootertur og båttur til jentene, inkludert bading med lysende plankton. Jubelen sto i taket. Beste julegaven👌 Ettersom livet til meg og Thea for øyeblikket består av to ryggsekker, så måtte årets julegave til Thea være liten og lett. Og tilgjengelig på nett. Hmmmm, ridning i Australia, hva er vel bedre enn det…. Jubelen sto i taket.

May Kristin hadde tatt seg bryet med å skrive dikt til oss alle, og det var såååå kosli. Jeg har tillatelse til å gjengi de her.

Thea så fantastisk, omsorgsfull og go’ Du blir utrolig verdsatt av mine 2 (Mali og Eila). Mali og Eila fikk ei storesøster på tur, som e et forbilde, så morsom, smart og lur. Håpe du synes jul med oss e bra, da blir vi så utrolig glad. Veldig glad i deg min søte venn, her kjæm en gigantisk juleklæm.

Lena (no grue æ)….. Mang en gang har vi fojinni på my rart, men å feir jul på Sanloem va no grådig smart!! 6 uker i Asia ilag, det går no fantastisk bra, de e nok bærre fordi vi i kvarainner e så VANVITTIG GLA!!! Bryllupsreise ilag med deg – va vel ingen overraskelse nei!!!!

Så utrolig kosli med gode ord til julegave, mer verdt enn materialistiske ting. Ble helt rørt.

Poesihjørnet
En runde sjakk, mens vi venter på maten.
Så går vi rundt om en einebærbusk……
God stemning ved frokosten 1. juledag.

En liten julegave ble oversendt til Streetlight fra dere der hjemme på julaften, de ble truffet av en syklon på selveste dagen, så da valgte vi å gi de siste kronene fra innsamlinga tidligere i høst. Da er kontoen fra innsamlinga desverre tom.

Vakkert.

Jentene var klare for å ta imot julegaven sin, og vi hoppa på båten og vi var spente på en dukkert med plankton. Med hånden på hjertet, hadde aldri trodd at en dukkert med lysende plankton skulle gi slik en opplevelse. Det var bare såå kult. De hang fast i håret, snek seg innom bikinien og lyste opp det som egentlig skjules kan. Arti opplevelse for liten og stor.

Vi glisa iallefall bredt.
Fisking i solnedgang.
Dårlig med fangst, men arti læll.

Og slik gikk julefeiring/ bryllupsreisen på Koh Rong Sanloem. Sol, dukkert, mat og surfboard.

Vi feirer bryllupsreisen med en flaska 🥂. Heldige Kikkan🤣

Mens vi var på båtturen var vi innom ei lita strand ved navn M’Pay Bai for å spise lunsj. We fall in love ♥️ Men vi hadde desverre booka hotell i Kep for årets nyttårsfeiring, så vi måtte desverre forlate Koh Rong Sanloem UTEN å ha overnatta i M’Pay Bay. Litt…. eller svært misfornøyde satte vi oss på båten og var klare for 3 dager i Kep. Jada, vi har da vært ute en vinternatt før, så vi skulle klare oss fint uten M’Pay Bay. …. Jada!!!! Vi alle var skjønt enige om at vi orka IKKE en reisedag til inne i Sihankouville igjen, verste byen i hele Asia. Vi var klare for Kep og nyttårsfeiring.

Ankom Kep etter 3 timer i minivan, og var strålende fornøyd med hotellet, og her skulle vi bli…. 🤣 Etter 2 tima kommer May Kristin ned på rommet, «Du Lena, ska itj vi reis tebake te M’Pay Bay snarest?» 🤣 🤣 Oki, I’m In.

Nyttårsballonger måtte jentene ha.
Masse lyslykter ble tent og sendt opp i lufta.
«Hele» Kep møtte opp på stranda for å delta på nyttårsfeiringa.

Det måtte kjøres litt rundt på scooter i Kep også, jeg og May fikk gleden av å overvære på Kep’s stolthet, krepsen. Kep er kjent for sine krepser, og har eget krepsemarked. Vi reiste inn til markedet en kveld for å spise middag, men endte opp med å bestille meg kongereker istedet. It’s my favourit. May Kristin smakte, men mente at den norske krepsen var best.

Kreps i solnedgang.
Is må man ha.

Kep var en fin liten by nært grensa til Vietnam, men desverre, ingenting slår M’ Pai Bai. Alle minnene om søppelbyen Sihankouville, pakking av sekker, masse folk, og stress ble fort glemt, og vi var på vei tilbake til M’pai Bay.

Kikkan kaster søpla i søppelbyen Sihankouville. Søppelbøtta var full av kryp og annen dritt.
Fornøyde damer på vei ut til M’Pay Bay igjen.
Umulig å ikke finne sjelero på M»Pai Bay.

Vi var så heldige å få besøk av Kikkans bror og en kompis på M’Pai Bay den siste uka av bryllupsreisen. 2 livsglade karer ankom øya, med gitar, sang og trall, nå ble det liv p M’Pai Bay. Karene hadde konsert siste kvelden på øya’s beste Hostel, Bong. Det ble en skikkelig superhyggelig aften med livemusikk fra 2 Norske Go’karer👌🤣

Kikkan og Kjell Ove spiller Twin.
May Kristin pynta seg i anledning konserten🤣
Visdomsord.
Antibiotika på bambusstang. Man tager det man haver.
Ikke no lysende neonskilt på M’pai Bay.
Hotellet vårt, som var nærmeste nabo til stranda.

Vi tilbrakte de siste dagene av bryllupsreisen på M’Pai Bay før May Kristin og gjengen måtte vende snuten hjemover til dunjakker og skisko. Man skulle tro at etter 6 uker sammen, så var man klar for noen dager alene, men neida. Supertrist å si farvel utenfor hotell hvor jeg og Thea skulle tilbringe en natt, før avreise til Malaysia og Kuala Lumpur. Thea gråt og ville ikke at Mali og Eila skulle dra, men alt tar en gang slutt. Neste tur er allerede under planlegging, før flyet rakk å lande på Gardermoen. Tusen takk for fantastisk reisefølge gjennom vakre Kambodsja og for at dere valgte å ta bryllupsreisen sammen med oss. Vi sees plutselig igjen.

Gjengen samla før hjemreisa på brygga i M’Pai Bay.

Australia – første stopp Darwin🇦🇺

Australia har hele tiden vært det store målet. Vi var i Australia for 3 år siden, og for å si det mildt, We Fall IN LOVE🇦🇺 Det finnes ikke et land tilsvarende Australia, som har så mye å oppleve 24 timer i døgnet. Det er alt fra dyr, lokalbefolkning, kunst, vegetasjon… You name it. Maten er ikke en høydare, men derimot folkeslaget. De er de mest gjestfrie i verden, ALLE er velkommen inn i et Australsk hjem. Vi har møtt flere Aussier på reisen, og med hånden på hjertet, vi har blitt invitert hjem til enhver. Så denne turen til Australia vil bestå av Norgesbesøk og å reise rundt å besøke Aussier rundt omkring i dette enorme kontinentet. Og vi storgleder oss. Må fortelle et par historier, for å understøtte gjestfriheten: ei av de som vi skal besøke i Melbourne kunne fortelle oss at for noen år siden, fikk hun besøk av en påfugl inne på kjøkkenet, hun hadde glemt å lukke døra. Og som hun sa, den trivdes så godt og når den først hadde kommet innenfor, så fikk han bli værende. Han ble boende hos de i flere år.

Mali’s mamma kunne også fortelle en lignende historie. Plutselig en dag, satt det en grønn frosk på badet deres, den hadde kommet seg opp gjennom toalettet. Jaja, den trivdes så godt, så den ble boende ett års tid.

Vi hadde ikke møtt Mali’s foreldre før vi landet i Darwin, ei heller ikke vært i Darwin. For å avklare: Mali er ei 18 år gammel jente som var utvekslingsstudent hos oss for 2 år siden. Ettersom vi skulle til Australia, så var det naturlig med et stopp her, før vi atter en gang setter snuten mot Østkysten. Etter å ha tilbrakt en dag med Mali’s familie, følte vi oss virkelig som hjemme. Det sies at Darwinfolket er meget laidbacke og bedagelige folk, og det kan vi bekrefte at det stemmer. Men til tross, meget imøtekommende, vennlige og gjestfrie. En stor takk til fam Gordon for å ta imot oss med åpne armer, og for å ha tatt oss med rundt og vist oss vakre Darwin.

Vi ankom Darwin på natta, og temperaturen var som en norsk sommernatt. Men…. Natt blir til dag…. Og luftfuktigheten stiger i takt med temperaturen, vi er oppe i 33 varmegrader på dagtid. Mens jeg sitter her å skriver i skyggen, renner svetten, samtidig som vifta går for fullt. Vi får se på det som en opplevelse. Det sies at wetseason er ikke årstiden for å besøke Darwin, da det skjer svært lite i byen, og luftfuktigheten er svært høy. Og krokodillene koser seg i sjøkanten. 🐊

Stormen er på vei. Jeg er glad jeg liker VÆR 👌
Palmer i storm.

Dagen etter ankomst tok jeg meg en sykkeltur rundt Darwin, helt ærlig så var det godt for både liten og stor å få en liten pustepause fra hverandre. Jeg elsker å både kjøre, og sykle på ukjente stier, og det gjorde jeg denne dagen også. La ivei på sykkelen bortover stranda og innover i Mangroveskogen. Etter som det er wetseason, var deler av veien oversvømt. Som jeg har beskrevet tidligere, jeg fikk aldri utdelt evnen til å bli redd, men nå slo en tanke inni meg. Hva var de sa før jeg dro ut på sykkeltur??? Jo, man kan ikke bade i sjøen under wetseason, for da er det stor fare for krokodiller. Ups… På tide å skru på varsellampene. Kom ei dame løpende i mot meg (hun jogget ja), og jeg spurte henne om hun visste om det var mye krokodiller i området….. I’m not shore, but there might be some few!!! Ok, jeg snudde, og fikk faktisk opp ganske så god fart inn mot byen.

Kom over ei strand på veien tilbake, og ble litt nysgjerrig…. Hadde vel et håp om å se en kar eller 2, men det var vel flere som var redd for krokodiller.

Tom strand desverre.

Fortsatte turen rundt omkring i byen, sykla faktisk ca 22 km. Litt selvskryt er lov🤣 Og så sykla jeg innom den lokale pøbben og tok meg en velfortjent øl.

Street art i Darwin

Myndighetene Darwin utlyste en konkurranse for 3 år siden, hvor byens taggere skulle få lov til å dekorere flere av byens bygninger med kunst. Vi fikk studert flere av de, og det var flere flotte kunstverk, som gjorde byen fargerik. 👌 Et tips til flere byer om å la ungdommen få tagge lovlig.

Parkeringshus må ikke være grå og kjedelige.
Thea piller nese.

Mange flotte kunstverk rundt om i byen, som alle kan beskue gratis.

Marked i Darwin. En typisk aktivitet lørdag og søndag, hvor man får kjøpt kunst, lokalprodusert mat og klær.

Den lokale kjøttforhandleren.
Thea kjøper Rambutan.
En regnbueis om dagen, er bra for magen.
Didgeridoo er Australia 🇦🇺
Thea og Mali lager verdens beste pasta carbonara.

Australian Day 🇦🇺

Vi var så heldige å være i Australia på nasjonaldagen deres, og vi fikk tatt del i feiringa rundt omkring.

Mali og hennes mor, Jayna nyter livet i skyggen.
Meg og Mali
Vi pynter oss til feiring.
Vi har også pynta oss.
Til og med han kjekkasen her hadde tatt på seg de ny øredobbene til Australian Day.

Mali og Jayne tok meg med på et stand up show på en pub i Humpty Doo samme dag, dette var en pøbb for de lokale kunne de fortelle. En arti opplevelse for en trønder som har vokst opp Bamses pub i sin tid. Fikk meg et par nye venner.

Hurra for Australian Day 🇦🇺

Dro hjem for å grille middag i hagen med Mali’s storesøster og familie, en hyggelig opplevelse. Nydelig mat og trivelige nye bekjente.

Dagen ble avsluttet med et slag cricket i hagen.

Litchfield Nasjonalpark

Vi var så heldige å få oppleve en regnfri dag i Litchfield Nasjonalpark innimellom regnskurene. Solen skinte fra nesten skyfri himmel, og temperaturen var oppe i 33 varmegrader. Men til parken skulle vi, til tross for varmen. Og det var jeg glad for. Det tok oss ca 1, 5 time å komme oss ut dit med bil. Mali var så snill og ble med oss, og kjørte oss ut.

Vakker dame midt i veien!!! 🤣 Eller var det vakker natur midt i bildet?? 🤣
Termittue større en størst.
Termittuer så langt øye kan se i Magnetic termits Mounds.
Florence Falls
En liten dukkert i Florence Falls var utrolig deilig.
Klar for en dukkert i Sandy Falls
Ganske så deilig med et avkjølende ferskvannsbad.
Damen i fossen👌
Thea kan bade dagen lang.
Mali og Thea herjer i kulpen.

En fantastisk dag i Litchfield går mot slutten, vi må hjem før mørket kommer snikende over oss. Men først måtte vi smake på 🐜. Jaha….maur ja,det kan da være en interessant opplevelse…. Green Ant het sorten og det er på grunn av den grønne bakdelen deres. Mali fanga flere som vi fikk smake på…. Helt ærlig…. Det var….. DRITGODT…. Mildt sagt, når man tenker på hvor det kom fra. Jaja, vi var en smaksopplevelse rikere.

Syrlig limesmak på maurene. Vi spiste bare den grønne lille delen bak, som vi tok av og lot mauren leve lykkelig videre i varmen.

På veien hjem opplevde vi en ørn som fløy opp fra veikanten, den hadde et bedre måltid med en wallaby (liten kenguru). En annen dag opplevde vi en dingo som også var ute å jaktet på et bedre måltid, kenguru. Glad ingen fortalte meg at det fantes dingoer i Darwin før jeg la ut på sykkeltur🤣

Dingo i solnedgang.

Etter nasjonalpark og ørn og maur, dro vi innom Mali’s venninne for at Thea skulle få ri. Dagen var fullkommen for hennes del.

Det var en varm opplevelse, men det ble ikke nevnt med et ord. Dagens høydare.

Til og med mor koste med hestene.
Så var vi «hjemme» igjen og vi koste oss ute med hjemmelagde burgere. Thea ropte plutselig, se der er det en flaggermus. Åhnei Thea, det der er storfugl, kunne den kunnskapsrike moren fortelle…. Nope, det var jaggu meg flaggermus… Svære som f….

Og snipp snapp snute, så var eventyret ute i Darwin, og vi er klare for Brisbane. En uke igjen, så kommer bøtteballetten fra Norge, og vi er klare for å cruise Østkysten fra Brisbane til Melbourne med bobil….. Vi GLEDER oss masse.

Vi er klare for noen mil i bobil♥️ Å tilbringe 2 uker i bobil, er beste ferien ever.

Malaysia – landet som overrasket.

Malaysia var landet som overrasket meg positivt på mange måter. Jeg hadde møtt flere, som anbefalte oss ikke å dra til Malaysia, da folket ikke var vennlige det var dyrt der og mye kinesere. Reisende og lokale har ikke så mye til overs for kinesere, og det har vi fått høre og erfare underveis.

Vi hadde booka oss inn på et fantastisk flott hostel i 26 etasje i bydelen Bukit Bintang – Ahona Hostel. Her hadde vi fantastisk utsikt mot mektige Twin Towers dagen lang. Og de ansatte/frivillige gjorde oppholdet optimalt, her opplevde vi begge hjemmefolelsen. Her bodde alt fra unge backpacker til eldre arbeidende i Kuala Lumpur.

Vakker utsikt fra Ahona Hostel.

Fra terassen hadde vi også utsikt mot et gigantisk innendørs tivoli, som vi ikke kunne unngå å besøke. Betalte oss inn (svindyrt), og var klare for å ta alt av baner og looper og det som finnes på tivoli. Tivoliets høydare var en loop som gikk over store deler av tivoliet og vi hang både opp og ned. Vi måtte betale ekstra for nesten hver og en bane vi ønsket å ta. Etter ett par timer hadde Thea endelig klart å overtale meg til å bli med på monsterloopen (blir såååå dårlig av å henge oppned i full fart), men nå var vi klare, noe måtte vi få igjen etter å ha brukt en formue på å betale oss inn. Men neida, Thea manglet 1, 5 cm, så vi fikk ikke tatt loopen. Nesten så jeg ble seriøst skuffa. Men samtidig letta. Skikkelig skuffa loffa Thea og jeg ut av tivoliet.

Anbefales seriøst ikke å besøke denne parken.

Jaja, livet går videre, bra de tar sikkerheten på alvor. Vi dro «hjem» og tok oppvasken istedet.

Frivillig vaskehjelp😀

Kuala Lumpur hadde mer å by på enn dyre tivoli, og et besøk i et av de flere tårnene i Kuala Lumpur er jo et must. Vi ble anbefalt fra de på hostelet å besøke Menara Kuala Lumpur. Vi hadde allerede kjøpt billetter på nettet, for å slippe unna lange køer. Da vi ankom tårnet, hadde sulten meldt seg, og vi valgte å kjøpe oss Afternoon tea i topprestauranten, absolutt ikke billig og ei heller ikke en smaksopplevelse, men utsikten var fortryllende. Vi gikk rundt, mens vi inntok maten vår med en fantastisk utsikt over hele Kuala Lumpur og ikke minst Petronas Twin Tower.

Petronas Twin Towers
Liiiitt luftig på toppen.
En tur ute på skydeck er en selvfølge når vi er oppe i Menara. Og for at vi skulle få tatt bilder inne i skybox, måtte vi vente en evighet.
3 timers ventetid for å få tatt dette bildet, noe av ventetiden skyldtes masse turister, og at skydeck stengtes ved regn. Og akkurat i det vi kom oss ut dit etter Afternooen tea, kom regnet. Men vi er tålmodige (NOT)🤣
Et bilde utenfor Petronas måtte vi også ha. Det ble vel ca 100 🤣

Tårnenes dag var over, og vi måtte komme oss videre. Vi var klare for Melaka. En by ca 2 timer sør for KL med buss.

Melaka – en by på Unescos world Heritage list.

Må ærlige innrømme at jeg hadde gjort svært lite research om Malaysia, så vi gjorde som vi ble anbefalt av de på hostellet, vi dro til Melaka. Hoppa på en buss, og booka et hotell på Agoda. Melaka here we come. Trodde jeg hadde booka et sentralt hotell, men ettersom jeg ikke visste hva Melaka hadde å by på, så var utgangspunktet for bookingen gjort utfra….. Gjetning🤣

Vi gikk oss en runde i området rundt hotellet og kom over MC Donalds, kjøpte oss en 2 retters nydelig??? middag, og vi var stappmette. Vi måtte derfor prøve å gå av oss litt burgerfett, så vi gikk enda litt lenger. Kom over noen museum og kom plutselig til Jonker Street. Et fargerikt område som er inspirert av China Town. Dette er gamlebyen i Melaka som har stått siden portugisernes inntog i Malaysia på 1500 tallet.

Vi booka oss inn på et annet hotell natta etter, like ved Jonker Street. 2 flotte dager med historie og kultur var over, og vi satte oss på bussen på vei «hjemover». Morsomt å tenke på hvor mange plasser vi har kalt for hjemme på denne reisen, «nei, nå vil jeg hjem» har Thea uttalt flere ganger, og så går vi «hjem» til hotellet.

Tuk tukene i Malakka var fargerike og støyende. Full rulle på Spotify og blinkende supermann eller Hello Kittysykler i full fart gjennom gatene.

Batu Caves var verdt et besøk.

Dette 100 år gamle tempelet ligger omtrent 11 kilometer nord for Kuala Lumpur, og har guder og statuer som er reist inne i grotten. Templet er innlemmet i innvendige kalkformasjoner som er sagt å være rundt 400 millioner år gammelt, og er ansett som et viktig religiøst landemerke av hinduer. Ca 100 meter høyt opp til taket.

Flotte trappetrinn malt i regnbuefarger.

6 måneder i Asia er over for denne gang.

Utrolig hvor fort har 6 måneder har gått, når jeg tenker tilbake. Og hvor mye spennede vi har fått opplevd på disse månedene. Og for å ikke glemme all den deilige maten vi har fått smakt på. Jeg kan ikke huske en eneste rett som jeg ikke likt smaken av. Kanskje ikke så rart, når det asiatiske kjøkkenet ofte består av kokosmelk, koriander, ingefær, hvitløk, chili og kylling. Og ikke minst, her finnes ikke Toro eller Knorr, og det merkes på smaken. Deilig hjemmelaget asiatisk mat er nydelig, da er det sagt.

Nasi Lemak i Malaysia.
Noe så enkelt som ostenanbrød smaker himmelsk.

Skal heller ikke glemme alle de fantastiske menneskene vi har møtt så langt, asiaterne er og vil forbli (forhåpentligvis ) de mest sympatiske, vennlige, hjelpsomme og smilende folkene jeg kjenner til. Og alle de hyggelige reisende vi har møtt underveis har beriket reisen vår mye. Thea har elsket ethvert møte med alle backpackerne hun har hatt gleden av å bli kjent med. Mange nye venner er lagt til på sosiale medier. Nå er vi klare for Australia, gulroten for Theas del. Vi er så heldige å få besøk av 3 enestående damer i Australia. Vi gleder oss.

Bye Bye Asia, vi sees snart igjen.

Australia here we come🇦🇺