Battambang på 1 – 2 – 3.

Den tredje største byen i Kambodsja, og her tenkte vi at vi ville få noen rolige dager, men neida. Battambang hadde masse å by på. Bruden fra Norge hadde masse energi, så her var det bare a hoppe i klærne og ut å kjøre scooter🤣 kjøre bambustog, besøke en vingård, løpe opp på en topp for å se enda et tempel, hive innpå en lunsj, før vi cruisa rundt på landsbygda i Battambang med en dritkjekk guide fra område. Vi hadde egentlig ikke behov for en guide, men hyggelig å ha noe fint å se på mens man cruiser Battambang rundt.

Et dagligdags syn i Asia med overfylte biler og mopeder.
On the road again…..
Gjengen samla på bambusvogna som skulle ta oss ut i ødemarken i Battambang. Alle var enige om at det var en fin tur.
Når vi ikke har en traktor, da tar vi mopeden til årets innhøsting.

Vi hadde jo ikke tid til å sitte på detta toget så mye lengre enn nødvendig, vi skulle innom en krokodillefarm også. Superinteressant… Not. De hadde ca 500 krokodiller i små båser, og krokodillene ble foret opp her, før de ble sendt til Thailand for å ble slakta, for deretter bli solgt som kjøtt, jakker og sko.

Thea fikk holde en liten krokodilleunge.

Go GO GO….. Vi skulle rekke vingårdsbesøket også, den eneste vingården i Kambodsja ….. Og for å komme oss dit, måtte vi over ei spennende bru…. Manglet noen planker her og der, men det var bare å se rett fram og gi gass, vi kom oss over.

Pikene på broen.

Jeg har lagt min elsk på italienske viner, men er alltid åpen for å prøve noe nytt. Det kan jo hende noen er bedre til å produsere vin enn de italienske vinbøndene….

Vi fikk smake på en rødvin og en brandy, samt ingefær- og druejuice. Italia står fortsatt øverst på lista som beste vinprodusenter.
Vi er klare for tempel besøk nr 311 eller noe… Thea er liiiiitt lei tempel, men henger fortsatt med….
Noen trappetrinn som måtte forseres før vi kom oss opp til tempelet på toppen.
Yeah… Tempel nr….. Check.

Etter å ha fått i oss litt mat, trent høyde og smakt på rødvin… Var vi klare for å cruise rundt på øde veier i Battambang, og vi skulle ende opp i noen grotter…. I’m ready for some action…. Shit…. Kan man ta sååå feil…. Jeg trodde i et øyeblikk at guiden skulle ta meg med til en grotte og kidnappe meg, men den gang ei….. Vi skulle kjøre for å se på noen flaggermuser….. Yeai….. 🤣 Godt fantasien er i orden.

Etter å ha kjørt på disse veiene i en times tid, var vi så skitne at det var bare å hoppe i dusjen og kaste klærne til vask. Men arti 🤣

Endelig kom vi frem til grottene hvor flaggermusene «bodde», med munnen full av grus og sand, og huden hadde fått en rusten brunoransje farge. Med litt myggspray oppå der, så ble det deilig å være til. På fjellet Wat Sapeu finnes det 3 ulike huler. Killing Caves der Khmer Rouge-soldater presset ofrene til døde. Det sies at en helligdom sitter i hulene, og at sjelen til ofrene flyr ut med millioner av flaggermus ved solnedgang hver ettermiddag. Det tok litt i overkant av en time før alle flaggermusene var ute av grotta.

Millioner av flaggermus.

En lang og svært innholdsrik dag var over og vi var klare for senga…. Men først litt pizza…. Noen var heldigere enn andre, og fikk den servert på senga.

Thea og Mali koser seg med pizza, sprite og film.

Hope of Children – HOC

HOC er en ikke statlig og ikke religiøse organisasjon for å gi foreldreløse barn husly og utdanning, beskytte barn mot familievold og menneskehandel. Organisasjonen ble startet 2. April 1982 av en munk. Les mer om organisasjonen her:

http://hopeofchildren.net/about/index.html

Vi hadde lest oss opp på restauranter i Battambang, og en av de anbefalte var HOC – Hope of Children. Her fikk vi servert rykende ferske rundstykker, hjemmelaget pasjonsfruktsyltetøy og yoghurt til frokost. Her jobbet barn for å tilegne seg yrkesferdigheter for å bli økonomiske uavhengige. Beste frokosten vi har hatt så langt på reisen.

Mens vi satt der å spiste frokost siste dagen i Battambang, og vi hadde egentlig ikke noen seriøs plan, falt tanken inn på at «vi har jo fortsatt penger igjen». Plutselig hadde vi en plan for dagen, vi fikk snakket med en av de som var ansvarlige for hjemmet og kaffen, og vi spurte om de hadde behov for noe. Det som er gjengs hver gang vi spør om noen har behov, så er de så forsiktige. Det eneste hun kunne komme på var sokker. Men det svaret var vi ikke fornoyd med, så vi spurte og grov til hun kom frem til flere ting. Ettersom det var jul så ønsket de seg julegaver til barna/ungdommene. Og både liten og stor ville bli svært glade for kosebamse, det hadde ingen av barna. Og tightser som jentene kunne bade i, de skulle i bassenget og jentene ville dekke seg til. Skolesekker var det behov for, og frukt. Og vi dro på nok et marked for å kjøpe inn utstyr til barna. 45 kosebamser ble kjøpt inn, samt det resterende som barna hadde behov for.

Mali strålende fornøyd med å få kjøpe inn 45 kosebamser.
Ikke så verst fornøyd butikkeieren heller, som fikk solgt unna lageret med kosebamser.

Etter å ha sunget julesanger og overlevert julegavene, ble vi invitert med til å delta på deres månedlige gymtime (på Battambangs gamle flyplass) sammen med liten og stor fra hjemmet. Gymtimen besto i å løpe 1000 meter på asfalt.. i 35 grader… Dette var et stort høydepunkt for barna, høytidelig med utdeling av premie til 1, 2 og 3.plass. Bruden og Thea ble med å løp sammen med den minste jenta på 7 år, hun barbeint, og de 2 i birkenstock.. ♥️ Fåtallet av barna hadde joggesko.. De fleste løp barbeint, i sokkelesten eller crocks. Men jaggu gikk det unna.

Bruden er strålende fornøyd med dagens treningsøkt 👌
Fantastisk innsats av guttene.
En flott dag, med flotte barn er over for denne gang. Og alle sender en stor takk til dere som bidro tidligere i høst.
Siste middagen i Battambang ble inntatt i mørket, da strømmen gikk like etter at vi satte oss ned. Heldigvis for oss, så bruker de gassovner, så vi fikk oss litt mat. Mat må vi ha🤣
Jente løp inn til seier.
Vi leide guiden likså godt dagen etter også. Han kjørte oss rundt på shopping, sang og barnehjemsbesøk. En fornøyd brud og en happy singel mum🤣

Da var våre 2 dager i Battambang over for denne gang, og vi var klare for nye eventyr i Phnom Phen. Om vi overlevde turen til Phnom Phen, kommer eventuelt i neste innlegg….. Jisses Christ…..🥵

Siem Reap

For en fantastisk by å feriere i. By, men passe liten å ferdes rundt i, stor nok til å ha masse aktiviteter for store og små. I forrige innlegg skrev jeg om Angkor Wat og flere templer som vi besøkte. Vi kunne brukt flere dager på å oppleve templene, men kidsa var ikke helt enig i 35 varmegrader, det var for varmt.

En dag leide vi oss en taxi som brakte oss en tur til en flytende landsby rundt Tonle SAP, som er Asias største innsjø. Dette trodde vi skulle bli en skikkelig opplevelse utfra prisen vi betalte, men det var bare en liten flytende landsby på landsbygda. Litt lurt, men shit, en fin opplevelse for oss uansett.

Kompong Klehang

Interessant arkitektur på husene i landsbyen. De er bygd på stolper som er ca 12-15 meter høye, dette pga at i regntiden stiger vannet opp til husene.
Fisking i Tonle Sap.
Barna bader i elva, jeg hadde ikke hoppa uti det vannet, litt skittent. I denne delen av landsbyen var alle husene flytende.
Til og med skolen var flytende.
Solnedgang over Kompong Klehang.
De lokale gutta prøvde å sjarmere jentene.
Bybilde. Når vi var der kjørte scooterne rundt på veiene, men i april, når regntiden starter, vil det ikke være veier, kun båttrafikk.
Fikk med oss en fantastisk flott solnedgang på veien hjem.

Dine with a local

Et fantastisk konsept startet opp av et par fra Tyskland. De søker opp enslige damer i Siem Reap som har liten eller ingen inntekt, og ansetter de som vertskap. Vi inviteres hjem til damene, hvor vi lager middag sammen med de. Vi fikk servert Fisk, og kylling servert med kokosmelk og grønnsaker, og hjemmelagde vafler med kokosmelk og kokosnøtt kjøtt, supergodt. Da vi skulle dra hjem, fikk vi med oss vafler til Kikkan og Eila, som lå syke hjemme. Her har de ikke matpapir, så fruen gikk ut og hentet et blad fra Banan treet, vasket dette og pakket inn vaflene. Og til å vispe eggene gikk hun ut å hentet ei grein for å vispe sammen eggene. Morsomt å se hvordan de bruker naturen til hverdagslige hjelpemidler. Var ikke noe IKEA der i huset.

Jentene lærte å lage fisker av bambusblader av tolken og sønnen i huset.
Thea kutter sitrongress.
Nydelig mat 🍲
Mali steker vafler til desserten.
Me and my self steker vafler.
May Kristin har laget seg briller av bambus🤣
Thea likeså.

Da var det på tide og takke for oss for denne gang. Skulle gjerne vært her å spist flere ganger. All måten var laget fra bunnen av og smakte himmelsk.

War Museum Cambodia og APOPO

Dagen etter var jeg og jentene klare for å oppleve museum, luftballong og rotter, mens resten lå hjemme og var syke.

Luftballong som gikk opp i 120 meter høyde, med utsikt over Angkor Wat.
Flott utsikt mot Angkor Wat fra 120 meters høyde.
I jakten på alle landminene som er spredd rundt i Kambodsja, er rottene de mest effektive. Rottene lukter seg frem kun til eksplosive dufter, og lar annet metallskrap bli liggende.
Søte?? små rotter.
Landmine som heldigvis var detonert.
Mali og Thea foran et av helikopterne som ble brukt under krigen.
En gammel lastebil.

En forferdelig historie vi fikk høre om i krigsmuseet i Siem Reap. En lærerik historiedag for jentene og gamlemor.

Pub street og nattmarked i Siem Reap.

En interessant og fargerik opplevelse. Må bare dele noen bilder.

Pubstreet
Nattmarked med julestemning🎅
Riverbar. Liten og kosli bar ved Mekong River med May Kristin.
En opplevelse å bare sitte ved en bar i Pubstreet å se på folket. Mye interessant å se på.

Da sier vi oss ferdige med Siem Reap for denne gang, og reiser videre til Battambang for flere opplevelse.

Bryllupsreisen fortsetter i Kambodsja.

Ankom Kambodsja sent på kvelden, og imigrasjonsmyndighetene ville ikke slippe oss ut fra flyplassen før vi hadde et papir (tusen papir å fylle ut, før vi kom oss ut). Dette papiret skulle de på flyet ha gitt oss, men den gang ei. Og vi kom oss heller ikke ut til flyet. Jada, der sto vi, og masse sinte folk, men så kom det en hyggelige Khmer og gå oss et stykke papir, og vi kom oss ut. Hoppa på en tuk tuk inn til byen, og jaggu frøs vi på veien. Var litt deilig med lav temperatur for noen minutter. I’m to hot…..🤣…………..

En Høydepunktet i Siem Reap var nok, ikke overraskende, besøket i tempelruin-byen Angkor. En meget dyktig guide fortalte ivrig og detaljert historien fra 1100-tallet fram til i dag, om symbolene, alle arkitektoniske detaljene og oppbyggingen, om de ulike kongene, vekslingene mellom hinduisme og buddhisme, og mye mye mye mere! De brukte 37 år, og hadde 1 million mennesker i sving for å bygge Angkor Wat! Vi rakk 3 tempelruiner på 1 dag! Angkor Wat, Ta Prohm og Bayon. Ta Prohm er mest kjent for sine gigantiske trær voksende opp fra tempelruinene (filmen Tomb Raider har flere scener spilt inn fra dette tempelet). Bayon er mest kjent for de enorme steinansiktene som pryder de mange tårnene i tempelkomplekset, totalt 216 smilende ansikter, fordelt på 54 tårn. Uuutrolig spennende og uforglemmelig dag! Vi fikk frelse, ble bedt for, tente uttalige røkelser og ønsket alt godt for venner, familie og jorden!

Meg og May Kristin foran Angkor Wat
Gjengen samla foran ene inngangen på Angkor Wat. Det er totalt 4 innganger. Nord, sør, øst og vest.
Gangene i Angkor gir speilfølelse.
Jentene har tatt Hennatatovering.
Søteste jentene.
Da fikk jeg endelig tilgivelse 🙏 eller var det frelse??
Flotte jenter i Angkor Wat.
Her står vi i sentrum av Angkor Wat.

Ta Prohm

Store jenter, større trær.
Småfolket.
The Butt🤣
Thea innrammet av røtter.
Flotte utsmykninger over hele tempelet.

Bayon

En lang, men utrolig interessant dag er over i Angkor Wat.

Bryllupsreise i Thailand

ENDELIG fikk jeg oppleve å dra på bryllupsreise…. 🤣 Ikke med min mann, men med min venninne og hennes mann. De gifta seg i mars i år, og da de fikk høre at jeg og Thea skulle ut å reise, så bestemte de at bryllupsreisen skulle gå til å besøke oss. Jaggu usikker på hvem som bestemte akkurat det??? 🤣

Men vi er iallefall superglade for at de valgte å ta bryllupsreisen til Asia for å besøke oss, og at de ønsket å feire jul her sammen med oss.

For de av dere som hverken kjenner meg eller fam Riise – Haraldset, så ble jeg og fruen Riise kjent på Røros i våre glansdager nede i dansebaren Barny på Bergstaden Hotell for ca. 20 år siden. Vi jobba sammen i et par år der, før vi satte ferden mot Lillehammer og studier. Vi har reist en god del sammen tidligere, mens vi var yngre. Vi har vært i Italia et par ganger, gjennomført et par skirenn og klatra noen fjell. Vi har opplevd masse morsomt på disse 20 åra, og nå reiser vi sammen på bryllupsreise🤣🤣 Ikke visste Kikkan at han fikk halve kongeriket med på kjøpet da han fant kjærringa si🤣🤣

Jeg og Thea var superspente da vi mandag 2 desember satte oss på flyet i Vientiane, med plan om å komme oss til Ao Nang. Sove der en natt, før vi skulle møte gjengen Riise – Haraldset på Railey Beach. Vi ankom Krabi flyplass 19. 30 og ventet i en evighet på bagasjen vår (føltes iallefall sånn for oss), vi hadde nemlig lagt en ny plan, vi skulle ut til Railey med longtailbåt, selv om det var blitt sent på kvelden. Setter man seg et mål, så når man det. Vi fikk oss en longtailbåt ut til Railey. Når vi ankom Railey Beach så sprang vi på hotellet vårt og kasta i fra oss sekkene, før vi løp til hotellet til gjengen Riise – Haraldset. Banka på døra og ropte «roomservice».

Og der kom May Kristin ut døra… Yes….. og ante fred og ingen fare, de hadde trodd de iallefall fikk en bryllupsreisenatt uten oss, men neida…. Here we are♥️

Men de er no like blide♥️

Og kidsa var superglade for endelig å møtes igjen♥️

Jeg og May Kristin måtte sjekke ut en av barene på Railey, og der fikk vi besøk av en kjekk kar. Nærmeste jeg kom en bryllupsreise🤣

Etter 4 dager med kos, klapp og klem, og bading og barbesøk, var vi klare for litt roligere tilstander. Vi valgte oss Koh Jum.

Koh Jum – en skjult perle.

Med longtailbåt ut til øya Koh Jum.

Og som den scooterfrelste som jeg er, så måtte vi ut å cruise øya på 🛵. Ikke akkurat så veldig stor øy, men utrolig vakkert. Grønt og frodig var det her, og masse is fikk vi kjøpt.

Nææææ, smiiiiil….. Så fornøyd !!!

På ferden vår rundt øya kom vi over masse gummitrær, og kidsa syns det var skikkelig morsomt å utforske hvor gummien kommer fra. De var skjønt enige om at den lukta skikkelig fælt, som hundebæsj.

Rock Bar på Koh Jum, som henger i fjellveggen like ved stranda.

Vi bodde på Koh Jum Resort som forvandlet stranda til en flott restaurant på kveldstid. Leide oss en svær familievilla med 2 store soverom, med balkong som hadde utsikt over stranda og havet, med utsikt helt over til Phi Phi.

Etter 4 dager på Koh Jum var det på tide å starte på ferden mot Kambodsja og julefeiring.

Vi leide oss en longtailbåt og på veien til flyplassen svingte vi innom Mangroveskogen.

Takk for oss for denne gang Thailand. Regner med at vi vil snart være tilbake.

Laos levde opp til forventningene.

Etter å ha levert i fra oss alle gavene i Luang Prabang, nøt vi noen avslappede dager rundt i byen, før vi tok turen til Vang Vieng. Hoppa inn i en minivan, stappfull av sekker og backpackere, og vi satte ivei over fjellet på en smal og tidvis asfaltløs vei. Sjåføren var heldigvis en stabil kar, så følte meg trygg stort sett. Vi kjørte forbi mange landsbyer over fjellet, og det var fantastisk vakker natur å se. Skulle gjerne tilbrakt tid med å vandre i fjellene i Laos, men ikke denne gangen.

Vang Vieng

Sendt på kvelden ankom vi hotellet i Vang Vieng. Hadde booka oss et hotell med utsikt over Mekong River og balkong…. Jaja, var ikke akkurat Aker Brygge, men så kan man ikke sammenligne prisen ell.

En liten by midt i Laos, kanskje mest forbeholdt party Backpackers, men vi hadde noen aktive flotte dager i byen med god mat og hyggelige folk.

Thea har fått helt dilla på Zip Line, og da måtte vi teste ut den lengste ziplinen i Laos. Vi trodde den var superlang i et trekk, men den var fordelt over 12 trekk. Superspennende, vi var både høyt og lavt.

Kjørte videre innover i fjellet for Thea hadde et stort ønske om å bade i en lagune

En nydelig tur i fantastisk natur, men vi var dekket av støv da vi kom hjem. En dusj var veldig nødvendig for oss begge.

Plasking i Mekong River er avkjølende og deilig. Og ikke minst vakkert i solnedgang.

Etter 4 dager her, reiste vi videre til Vientiane, hovedstaden i Laos, mens vi telte timer og nesten minutt til vi skulle reise videre til Thailand.

Vientiane – hovedstaden i Laos.

Vi hadde allerede blitt anbefalt å ikke tilbringe altfor lang tid i Vientiane, da det ikke er så mye å se, ei heller oppleve. Vi valgte oss to dager, og var så heldige a komme over et europisk marked ved elvebredden.

Gleden ble stor da vi så at Italia var representert, og de bak skranken så italienske ut. Nå skulle vi endelig få oss en skikkelig ekte italiensk pizza… Jaggu, tror du ikke dama bak skranken river opp en pappeske med frossen pizza… No, Thanks, og vi gikk videre…. Erre mulig.

Jaja, tok oss en schweinhaxe fra Tyskland istedet og gikk for å se utendørskino – Sameblod. Faktisk ikke dubba, så vi var overlykkelige over å se en skandinavisk kino i Laos.

Do fasilitetene var utmerket på markedet, må sitte på huk, mens man tviholder i døra. Fikk gjort besøket som planlagt.

Dagen etter var det 1. Desember, og Thea har store forventninger til julefeiringen i år. Har forespurt Facebook om kule adventskalenderen, men Thea vil ha gaver, så da må man være litt kreativ

Mens vi teller timer til avreise til Thailand……………

Koser vi oss med litt dessert…..

We’re READY Thailand, here we come….

Drømmen om Laos.

Etter 17 dager i Taiwan var det fantastisk å komme til Laos og møte andre reisende igjen. Alt er mer tilrettelagt for å reise rundt og oppleve. Og ikke minst, «alle» snakker engelsk. Vi landet i Luang Prabang, da planen var å reise hele veien fra nord til sør, for så å krysse grensa til Kambodsja med buss, men etter å ha lest meg opp på grenseoverganger i Asia, besluttet jeg at vi skulle ta fly til Siem Reep. Men………men etter Taiwan har savnet vært stort etter å ha noen å snakke med, så vi besluttet å ta turen innom Thailand, hvor May Kristin med familie skal være i 10 dager før de skulle komme til Kambodsja å møte oss. Vi klarte ikke å vente i 10 dager, så da blir det en tur til Thailand IGJEN!! Men først om 13 dager.Nå endelig får jeg oppleve Laos, som jeg har drømt om siden forrige reise i 2002.Å vandre rundt i Luang Prabang, er en fantastisk opplevelse. Sette seg ned på en av de utallige utecafeene og nyte en god lunsj, mens man leser en god bok…. Kan man ønske mer? Byen var tidligere hovedstaden i Laos, men den ble flyttet til Vientiane. Luang Prabang står oppført på UNESCO’s world Heritage Site.

Easy life in Laos. Her tørkes kjøttet i sola. Funker fint sies det. Desverre fikk vi ikke prøvd det.

Når man er i Laos, må man ta turen ut på Mekong River, gjerne i solnedgang.

Vakkert.

Kuangsy Waterfall

Vi leide oss scooter og satte ivei opp mot Kuangsy waterfall, dette skulle visstnok være bedre enn de fleste andre waterfall. På veien kom vi over en Arts and Crafts store, hvor vi stoppet for å se på flotte hjemmelagde tepper og skjerf. Vi fikk samtidig en god innføring i hvordan bomull lages, og Thea fikk med seg alt fra bomullsblomsten, til frø og bomull hjem for å fortelle til klassen hvordan bomull lages. Det er en hard jobb som må gjøres, for man kan ta på seg et skjerf eller tulle seg inn i et hjemmelaget teppe.

Etter en times tid på scooter gjennom flott natur, kom vi frem til Kuangsy waterfall.

I love my scooterlife♥️

Gaver til Baumxieng village, Chomphet district, in Luang prabang province.

Vi hadde/ har fortsatt penger igjen fra da alle dere der hjemme donerte masse penger til oss, og her i Laos fikk vi lyst til å gi noen av disse pengene til noen som virkelig hadde behov for bistand. Vi Googla for å finne barnehjem i området, og fant ut at SOS har et barnehjem i Luang Prabang, men vi ønsket å gi pengene til noen utenfor en organisasjon.I søket møtte vi på en utrolig hyggelig kar som jobbet på et sykehus for barn, og han kunne fortelle oss at i landsbyen hvor han vokste opp, var det mye fattigdom, og at i år var det et meget dårlig år for risavlingene, da er så tørt og at det ikke er nok ris til alle innbyggerne det kommende året. Han kunne fortelle oss at en person spiser i gjennomsnitt 400 kg ris pr år. Og at skoleuniformene til barna var i svært elendig forfatning. De hadde heller ikke økonomi til å kjøpe nye skolebøker, ei heller blyanter og viskelær. Hvis vi ønsket å gi noe til landsbyen, ville gleden bli svært stor. For at vi skulle få lov til å komme til landsbyen, måtte han spørre landsbyens overordnede, som tilfeldigvis var hans far. Selvfølgelig fikk vi komme å overrekke noen gaver. De trodde vi kom med litt, men man får mye for pengene her i Laos.

Vi kjøpte 200 kg med ris, som innbyggerne besluttet skulle kokes på nyttårsfest, slik at alle i landsbyen og omkringliggende landsbyer skulle få glede av risen.

Vi kjøpte nye skoleuniformer og sko til alle elevene ved skolen, 48 stk, samt nye ryggsekker. Kjøpte også flere par med sko til babyene.For å komme oss til landsbyen måtte vi leie oss en taxi, og ta ferje over Mekong River og kjøre et lite stykke.

En av beboerne i landsbyen var en eldre kvinne, som ikke hadde egen familie og var svært syk. Hun hadde behov for en del ting, så vi kjøpte med en varm vinterjakke og et par skjørt, samt et tykt varmt pledd til henne også. Her er man avhengig av å ha etterkommere, for at de skal ta vare på seg når man blir gammel. Da vi overrakte henne gavene, kunne hun fortelle oss at hun hadde født 3 barn, men alle var desverre døde.Det var ikke hver dag hun kunne spise, da hun ikke maktet å koke selv. De andre familiene hadde heller ikke nok mat til å brødfø sine egne, men enkelte dager stakk de innom henne med mat. Vi besluttet at hun skulle få noen kilo med ris, sånn at hun kommer seg igjennom vinteren.

Og hun gir dere alle hjemme i Norge guds velsignelse for at vi ga henne disse få tingene, som for henne betydde svært mye.Landsbyens overordnede hadde meldt over hoytaleranlegget at alle som ikke jobbet på rismarkene, måtte komme på skolen for å møte oss. Alle skolebarna kom, og de var så spente på hva vi hadde med. Både læreren, overordnede i landsbyen og flere voksne kom. Det bor ca 90 familier i landsbyen og ca 400 innbyggere.

Skolen i landsbyen.

Byens overordnede og læreren. De takket så mye til dere hjemme i Norge, og ga oss alle guds velsignelse. Her er vi inne i klasserommet. Et svært rørende øyeblikk for meg. Jeg hadde så lyst til å gi de en klem, men hadde på forhånd spurt kompisen vår hvordan man hilser/takker, og han fortalte at det gjør man ikke, ei heller håndhilser.

Ikke riktig alle skolebarna kom, da de eldste (fra 8 – 10 årsalderen) jobber på rismarkene eller hjelper til med andre oppgaver.

Flere mødre uttrykte redsel for å ikke ha nok melk til babyene gjennom vinteren, så da dro vi til det lokale markedet og kjøpte inn flere bokser med morsmelkerstatning. Da vi kom tilbake, visste det seg å være flere mødre med babyer, så noen fikk penger til å kjøpe erstatning.

Alt vi donerte til landsbyen ble sirlig nedfelt i den overordnedes bok, han telte alt fra sekker til viskelær.

Ei søt lita jente som gladelig poserte i sitt nye skjørt.

Vi ble invitert til å bli med til landsbyen etter utdelingen av gavene. Og vår venn Lung, ønsket å vise oss rismarkene sine.

Et meget hyggelig besøk, hvor vi fikk servert lunsj av selveste «sjefen». Menyen besto av sticky Rice servert med suppe, med blader. Et godt måltid, og mette ble vi.

Mens vi spiste var det ei jente som hele tiden fulgte med oss, hun hadde lyst til leke med Thea. Og det visste seg at de var like gamle.

Hun fulgte med oss overalt.

Thea kjøper inn litt søtsaker på den lokale butikken.

Thea lærer de alfabetet og å telle til 10 på engelsk.

Jenta ble med oss til markedet og da kjøpte vi inn masse godt, det var jo tross alt lørdag. De delte ut til alle barna.

Sender en stor/ større/ størst hilsen til alle dere hjemme som støttet oss med et pengebeløp når vi var i Myanmar. Vi fikk inn såpass mye penger, at denne gangen kunne vi gi bistand til en liten landsby i Laos. Ennå har vi igjen noen kroner, så vi får se hvor vi ender opp neste gang. Det står iallefall ikke på mennesker som har behov for hjelp. Det er mye fattigdom å se på denne reisen, men alikevel er det mye latter, smil og vennlighet. Vi blir så utrolig godt mottatt av alle sammen. Og vi får høre så utrolig mange hyggelige og ekle historier. Må bare gjenfortelle en historie som Lung fortalte da vi inviterte han med oss ut for å spise pizza, noe han aldri hadde smakt tidligere. Han kunne fortelle at han har spist cobra, rotter, hunder, andre slanger og jordrotter…. Og at her i Luang Prabang er det 2 restauranter som griller hunder. Jaja, jeg holder meg gladelig til pizza og noodler. Og mange andre historier kunne han fortelle oss.En utrolig meningsfull og innholdsrik dag, takket være dere der hjemme. Årets julegave er overrakt til en hel landsby i Laos – Baumxieng Village.

Taiwan – en annerledes kulinarisk opplevelse…. ♥️

WOAW!!!!Vi visste svært lite om Taiwan, det var egentlig helt tilfeldig at vi havna her. Grunnen var vel at vi hadde litt tid før vi skal få julebesøk i Kambodsja, og at her krevdes det ikke visum for innreise, og at jeg ikke hadde booka utreisebillett fra Filippinene🥵 Etter ei uke her, er vi fortsatt i ekstase over hvor mye spennende mat vi har rukket å smakt på, og hvor forskjellig maten er fra fiskeboller, sodd og tørr kneip. Det bor bortimot 24 millioner mennesker på lille øya Taiwan, og fåtallet av disse snakker engelsk. Det går mest i Mandarin, og det forstår vi ingenting av. Jeg skal prøve å forklare til dere hva vi ha smakt, men mye aner vi ikke hva var, da ingen kunne fortelle oss hva vi spiste. Vi kjøpte det som så morsomst ut og mest ulikt hva vi har hjemme… Spennende…🤣

Ettersom vi ankom Taipei sent på natta, så sov vi over frokosten den første dagen og vi måtte ut av hostellet for å få i oss frokost i Taipei. Med friskt mot var vi på vei ut døra, da hun i resepsjonen lurte på hvordan i all verden vi skulle forstå menyen og hvordan vi skulle få bestilt mat?? … Helt ærlig, det trodde jeg ikke skulle bli et problem…. 🤣🤣Ikke et ord på engelsk, bare kinesiske tegn. Den snille resepsjonisten ble med oss til frokostrestauranten som tolk, og det var vi utrolig takknemlige for, vi spiste en deilig frokost med milktea (ALLE i Taiwan sutter på en sånn dagen lang), og baguette med egg og bacon… Den hvite kaken var stekt hvit gulrotkake, servert med soyasaus…. Tja….Mette og gode var vi klare for sightseeing i Taipei…

Thea har allerede blitt en innfødt👍

Thea på kinesisk.

Lena på kinesisk.

Byvandring.

Et besøk i Taipei 101, som er Taiwans høyeste bygg var et must. Flott utsikt over byen. Turen opp de 86 etasjene tok ca 40 sekund.

I heisen på vei opp møtte vi en svært hyggelige familie som anbefalte oss et marked like ved, og vi hoppa i en taxi og var supergira på mere spennende mat….

Vi var ikke alene om å være sultne i Taipei.

Snegler…..

Gratinert baby blekksprut….

Krydra frukt, supergodt.

Glaserte jordbær og tomater♥️

Gratinerte kamskjell, østers og lobsters… Tja…..

En dessert som var FULL av sukker, vi makta ikke idag…. Ei heller senere…

Frukt….. Og mere frukt.

Fylte til randen hoppa vi i en taxi og stupte i seng👍Vi var ikke mette på Taiwansk mat, dagen etter var vi nok en gang klare for nattmarked og enda mere taiwansk mat.

Andetunger skal visstnok være godt, men vi sjekka desverre ikke opp det.Derimot disse hvite ballen lurte vi svært på hva var, så vi kjøpte oss to baller…. Med noe strø på….

Mochi (riskaker) fritert i olje, servert med strøssel av nøtter… Merkelig, men godt.

Fikk anbefalt å smake mochi som kald dessert å, så da måtte vi prøve det. Masse knust is servert med mochi baller og nøtteblanding…. Litt honning og noe annet servert over den knuste isen. Faktisk godt.

Nykokte sorte vannkastanjer. Smakte som nøtter.Vi kunne jo ikke spise hele tiden, vi måtte oppleve også.

Flotte malerier på hostellet vårt.

Og vi spiser litt til……

Pakkeselet gjør seg klar for å reise videre til fjellbyen Jiufen, en gammel gruveby, hvor de utvant gull i gamle dager. Vi har trua på at lykken skal komme til oss, og at vi nå blir millionærer….

Fjellbyen Jiufen – jakten på gullet.

Først måtte vi finne ut hvilket tog vi skulle på, og det var enklere sagt, enn gjort. Og helt ærlig, jeg mister totalt tålmodigheten når jeg ikke skjønner en dritt!! Ei heller de jeg spør forstår meg. Etter ei god stund, finner vi toget som skal ta oss til Jiufen, og vi kan puste ut og finne roen.

Ikke store byen, men utrolig vakkert og fredfullt. Jeg elsker fjellet.

Jiufen er kjent for sine tehus, og de var det mange av. Vi kom over denne teen med appelsin, Calamansi og grønn te….. Beste jeg har smakt av te på lenge.

Litt Rørosmartna stemning i Jiufen.

Thea vandrer rundt å kikker i de små butikkene.Mat måtte vi ha her også, og det var mye spennende å velge mellom.

Sticky Rice med en slags jordbærkrem.

Hvit bitter melon. De i butikken ville ikke selge oss juicen av denne, da de mente den var for bitter, men jeg er vel ikke kjent for å gi meg, hvis jeg vil ha noe🤣 Vi fikk oss en liten smaksprøve, og vi måtte si oss enige, den var utrolig bitter. Men vi fikk smakt.

Egg kokt i Oolong tea, og det var supergodt. Måtte bare ha en til, og en til…..

Dette aner jeg ikke hva var, men det var noe biffkjøtt pakket inn i en slags hvit krem, som ble gjennomsiktig ved steking i bøtter av olje. Tja, jeg spiste nesten opp min porsjon.

Jordbær servert på boller av Sticky Rice… Tror jeg….

Litt usikker…..Thea hadde så lyst på hai, så da måtte hun få teste det. Thea er tøffasta jenta jeg vet, hun elsker å prøve alt nytt. Og som oftest spiser hun opp det hun har bestilt, og det gjorde hun med haien også. Hun mente konsistens var litt ulik annen fisk, den var litt kornete, men smaken var godt og, og alt gikk ned.

Jeg er mer den trofaste mot dumplings, jeg elsker det….

Helstekt høne…. Eller var det en hane…

En blå is må vi ha.

Sweet taro balls var et must å prøve i Jiufen, og tja….. Sticky Rice boller, med røde bønner og hakket is i en slags saus….

Etter å ha vært til fjells å spist oss mette og gode, er vi klare for neste by i Taiwan.

Jiaoxi – vi er klare for hot Springs.

Litt tilfeldig at havna vi her, men en fin liten forstad til Yilan, med varme kilder rundt om i sentrum.Og det var også masse Dr. Fish rundt omkring, Thea brukte hele dagen på å dyppe føttene i ulike fiskestamper. Rene og fine føtter ble det iallefall på henne. Noen var litt større enn andre🥵Vi unte oss en dag i spa avdelingen på nabohotellet, utrolig deilig med varme kilder. De varmeste kildene var opp mot 42 grader, det ble litt for varmt for selv en trønder. 7Må nyte livet innimellom reisinga.Sushi til middag. Sabrura ble liksom ikke en favoritt lengre.Øl basert på tomat var en spennende opplevelse, smakte blanding av pizza og fersken…. Men supergodt. Kan anbefales til alle hjemmebryggere.Bubble Milk tea er taiwanesernes svar på kaffe, «alle» drikker på en sånn dagen lang.Et lite innblikk fra hverdagen i Taiwan. Utrolig morsomt når vi forteller at vi er fra Norge… How do you know about Taiwan…. De synes Norge er utrolig langt unna, kanskje er det det, men ikke for oss👍Taiwan som reisemål er utrolig spennende og svært ulikt fra alle de andre landene vi har besøkt. De få som snakker engelsk er utrolig hjelpsomme, og de ønsker å vise oss det beste av landet sitt. De gjør så godt de kan. De resterende er kanskje ikke like inkluderende, vi blir liksom ikke kjent med så mange her. Og det er svært få andre backpackere i Taiwan. Men…. Snart får vi besøk fra NORGE – NESBYEN💃💃 Vi teller dager og snart timer, det blir sååååå kosli med besøk♥️♥️