Bagan – I’m in love!!

Vi må få med oss det meste når vi er på vår livs reise, derfor valgte vi å ta båt fra Mandalay til Bagan. Thea var i utgangspunktet litt skeptisk til en sååå lang båttur, men da vi endelig var fremme på ettermiddagen så uttalte Thea: «det var da en morsom båttur mamma» Og da var Ipad og mobil i sekken, det meste av turen👌 Etter 8 timer med båt, var vi endelig fremme i Bagan.

Sagaing Hill

Frokost og lunsj fikk vi servert ombord.

Et lite stopp innom en Village på veien♥️

Vi ankom Bagan i 4 tiden på ettermiddagen, etter en fantastisk dag på Irrawaddy River. Taxien sto klar å ventet på oss, og brakte oss til hotellet. Jeg bruker mye tid på Agoda for tiden, for å booke hotell. I Bagan var det vanskelig å finne hotell, ikke det at det var få av de, men det var så utrolig mange rimelige og flotte hoteller. Men vi valgte oss Ananta Bagan Hotel, sjekk link:

http://www.anantabagan.com/

Vi har ikke angra et sekund. Vi booka først ei natt, deretter 2 netter, og så 2 netter til. Og da kom resepsjonisten bort til meg og fortalte at alle kunder som booker 5 netter hos de, får en gratis 5 retters middag og gratis spabehandling. YES!!! Storfornøyde ble vi, aldri opplevd makan♥️

Gratis hatter fikk vi å, badekåper på rommet, fri minibar??, kveldsgodt bringes til rommet hver kveld, og en nyyyyyyydelig frokost servert hver morgen, for 391-, – pr. Natt. Helt uforståelig for oss.

Bagan var tidligere kjent som ‘Pagan’, som var hovedstaden i dagens Myanmar på 9.-13 tallet. Av de 10.000 buddhisttemplene, pagodene og klostrene som ble konstruert i Bagan-slettene på 1000- til 1200-tallet, gjenstår fortsatt 2000. Byen står på Unescos verdensarvliste. Vi fikk fortalt at det var 54 konger i dette området på det tidspunktet, og de fleste kongene er som nordmenn flest, bygde den ene kongen èn Pagoda, så skulle den neste bygge en også, og gjerne en større. Det er en av grunnene til at det er over 2000 små og store Pagodaer i lille Bagan.

E-bike måtte vi ha for å komme oss rundt for å se alle pagodaen, vi rakk sikkert bare 50 av totalt 2000.

Solnedgang i Bagan var virkelig en opplevelse. Vakkert?

MT. Popa

Selvsagt måtte vi på dagstur for å se MT. Popa. Det er et tempel på en klippe som tidligere var en vulkan.

Det sies å være en fantastisk utsikt på toppen etter å ha forsert 720 trappetrinn i varmen, men da vi kom opp, var det tett tåke, så vi fikk ikke sett så mye, men fin opplevelse alikevel.

De første trappetrinnene.

Det var aper overalt opp mot toppen. Litt ekkelt, da vi måtte ta av oss sandalene, og det var fullt av apebæsj hele veien opp trappa. Vi fikk skylt av føttene når vi kom ned, så det gikk da bra.

Thea på shopping.

Så klart hadde tåka letta da vi kom ned, men ingen av oss var klare for nye 720 trappetrinn. Beina rista og føltes som gele allerede.

På hjemveien måtte vi stoppe…..

Umulig å kjøre forbi dette havet av deilige frukter.

Bra at jeg valgte å reise på tur med finansministeren, som ikke liker shopping🤣🤣

Takk for turen til guiden, en ung kar fra Australia og 2 nordkvinner👌

Mat i Bagan

Har hatt mine 2 desidert beste måltid her i Bagan, på en liten ûberkosli restaurant: Wheather spoon’s Bagan. Jeg spiste gresskarcurry med Ingefærsalat, og dagen etter lokalfiskcurry med Ingefærsalat. Jeg evner ikke å beskrive smaken, men opplevelsen når jeg inntok disse to måltidene var tårefylt. De av dere som kjenner meg, vet hva jeg mener. Jeg ønsket at måltidet aldri skulle ta slutt, men som alle vet, det gjør det alltid.

Det er med vemod vi setter nesen mot Kalaw og trekking i fjellene i morgen, men det er mye vi skal oppleve i flotte Myanmar.

Et lite bilde fra doen på verdens beste restaurant♥️ Da jeg desverre ikke hadde tid til å ta bilde av hverken maten eller restauranten 🤣

Togtur til Hsipaw

Tidlig torsdagsmorgen den 15 august klokka 03. 00 ringte alarmen og vi var klare for togtur til Hsipaw. Frokosten fikk med vi med oss i doggybag fra hotellet og vi tråkka ivei mot stasjon, klar for nye opplevelser o890Hvor i huleste får man kjøpt billetter?? Ikke et ord på engelsk, men utrolig hva man får til med tegn og når man prøver seg på burmesisk. Vi kom oss iallefall på toget som gikk presist kl 04. 00, helt utrolig, vi var forberedt på forsinkelser. Togbillettene var sikret.Thea var veldig redd for å få Denguefeber så hun pakket seg godt inn i kjolen sin, slik at ikke en eneste kroppsdel skulle vises. Vi snegla oss fremover, til og med bakover enkelte ganger, spesielt i motbakker, og da ble vi redde for at vi ikke kom oss videre, og toget hadde mista bremsene, men vi kom oss videre på andre forsøk.Nydelig frokost ble inntatt på toget.Fint regndekken.Noen flotte bilder fikk vi tatt under togturen. Det er frodig og grønt i Myanmar.Vi valgte å reise med Upper Class, hvor det var godt med plass til beina, og vi fikk vindusplass. Det var ikke trengsel slik som i Sri Lanka, her fikk vi iallefall puste. Setene var komfortable å sitte i, så ingenting å utsette på komforten i Myanmarske tog. På økonomiklasse var det også godt med plass, men trebenker å sitte på. Mens jeg fulgte Thea til do, og sto vakt utenfor, så jeg ei mus som pila rundt inne på økonomiklasse. Da var jeg glad jeg spanderte på meg de 30 kronene i tillegg for Upper Class.Togturen gikk sin gang, og vi nøt vakker utsikt. Passerte flere små landsbyer på veien.Etter å ha stoppa en liten time i Pyin oo Lwin, hvor vi fikk kjøpt oss deilig ananas, gikk endelig turen videre, og vi var klare for å komme oss til Hsipaw. Etter en liten time stopper toget ved en liten landsby og vi blir stående rolig i en god stund, ingenting er unaturlig ved det, vi hadde lest oss opp på at det kunne ta tid å ta tog i Myanmar. Etter nok en halvtime så begynner vi passasjerene å undre oss over hva som skjer. Vi begynte å bli sultne, og da gir konduktøren oss beskjed om at vi trygt kan gå å kjøpe oss snacks i byen. Vi var redde for at toget skulle dra ifra oss, så vi løper ned til byen, og løper tilbake med snacksen… Nyter en pose snacks, mens vi håper å forlate perrongen snart. Men neida, enda en time går, og vi får ny beskjed om at vi gjerne kan gå og spise lunsj… Vi tenker at jaja, sikkert noe feil med toget, så vi går på nærmeste restaurant, setter oss ned og bestiller lunsj. Der møter vi noen andre fra toget som forteller oss at de hadde blitt fortalt at det var «dangerous» å reise videre med toget. Jaja, sikkert en del som mangler som de må bestille opp for at vi skal komme oss videre. jaja, sånn er det når vi reiser med tog i Myanmar. Etter å inntatt en deilig lunsj, går vi tilbake til toget atter en gang og håper at vi er klare for å reise videre snart.Vi går tilbake til toget og setter oss ned i setet, da en burmesisk medpassasjer kommer og gjør tegn om at det er skyting og «pow», bomb up there. What?? Dette var vi ikke forberedt på, eller, vi vet at vi reiser i Myanmar, men trodde at vi var i et sikkert område. Vi er flere backpackere som undrer oss over hva vi skal gjøre videre, togkonduktørene aner heller ikke hva de skal foreta seg. Vi blir stående på perrongen i enda et par timer, før en kar informerer oss om at han vurderer å bestille en bil slik at vi kan returnere til Pyin oo lwin. Toget kommer ikke til å kjøre videre, iallefall ikke denne dagen. Vi blir med å spleiser på bil.Vi måtte ut av bilen, og gå gjennom en grensekontroll.Heldigvis kommer ikke alt på NRK, men ifølge Reuters var det TNLA – en burmesisk opprørsgruppe og deres allierte som angrep 5 forskjellige lokasjoner tidlig torsdagsmorgen, hvor the military’s Defense Service Technological Academy iPyin Oo Lwin, ble angrepet.Vi reiste inn til Pyin oo lwin og booket oss inn på et hotell. Pyin oo lwin er en liten landsby nord for Mandalay, og her var det levelig temperatur for oss, ca 25 grader. Vi leide oss en scooter for å komme oss rundt å se på severdighetene i området.Marked finner vi overalt i Myanmar, med fersk flådd høne og nyfiska fisk.Kom over en økologisk gård, hvor vi fikk servert hjemmelaget pasjonsfruktjuice og hjemmebakte muffins… Mmm…..Thea fikk hilst på kaninene.
Da er våre dager i Pyin oo Lwin over, og vi skal bevege oss mot Mandalay igjen, i bil denne gangen. Vi blir i Mandalay 3 dager, før vi skal bevege oss opp Irrawaddy River i båt, og det ser vi frem til.

Myanmar – the land of Golden Pagodas

Vi ankom Mandalay Airport i et søtt(Theas beskrivelse) lite fly fra Bangkok Airways. Vi følte oss litt som Stordalen og Co da vi entret flyet, vi hadde privatfly…. Eller, det var et par andre på flyet.

Taxituren inn til hotellet tok en liten evighet, ca 1 time med taxi. Hotellet lå like ved togstasjonen i Mandalay.

Vi tilbrakte kvelden på hotellet med vår egen hjemmekino. Vi ble sittende i flere timer å se på lynet.Som backpacker har man lite å rutte med, så vi bestemte oss for en sykkeltur rundt i byen dagen etter. INGEN fortalte oss at det var 43 varmegrader, trodde jeg skulle dø av heteslag. Men Thea visste råd….. ☔

Vi måtte ut å se på severdighetene som Mandalay har å by på:Først sykla vi til The Royal Palace….. Vi sykler hele veien langs muren og hver side er på 2, 2 km. Palasset var hjemstedet til det siste burmesiske monarkiet, og japanerne søkte ly her under andre verdenskrig. Palasset ble ødelagt av bombingen i 1945 og gjenoppbygget i 1990.

Deretter gikk sykkelturen mot Mandalay Hill, men vi måtte ha litt lunsj før vi skulle bestige toppen. Optimister som vi er, så trodde vi at vi skulle gå til toppen, den var jo bare 240 meter høy… I 43 varmegrader… Forget it:-)

Siden vi ankom Mandalay har Thea drømt om å finne en innendørsrestaurant i Myanmar, men så langt har vi ikke lyktes. Vi spiser på gata med resten av burmeserne.

Etter lunsjen var det bare å finne seg transport til toppen… Litt fullt på toppen av bilen, men vi fikk bli med hengende bak for halv pris… Neida, vi tok en tuk tuk.

Pagodaen på toppen var dekorert i fargerik mosaikk, et vakkert syn. Og vi fikk en fantastisk utsikt over Mandalay.

Vel nede igjen, måtte vi innom nok en pagoda; Kuthodaw Pagoda som er kjent som «verdens største bok» fordi det er 729 helligdommer som ble reist rundt pagoden. Hver av dem har en marmorplate der begge sidene er påskrevet med burmesiske manus. Derfor blir Kuthodaw-pagoden sett på som den største boken i verden hvor hver plate er som en side.

Helligdom

57 meter høy er pagodaen.

Vi måtte innom en siste pagoda for Thea måtte på do, og vi måtte selvsagt innom for å se på den store buddhaen inne i pagodaen. Vi setter oss ned i respekt av de andre, men plutselig er ikke bønnen det viktigste, Thea ble en severdighet. Alle snudde seg mot henne, og alle ville ha bilde, så der ble vi. Vi har ikke sett så veldig mange andre lyshudede, så Thea ble spesiell tror jeg.

Nå hadde vi fått nok av palass og pagodaer for i dag, og syklet hjem til hotellet. Men det er jo så utrolig mange fantastiske pagodaer og templer å se, så vi måtte ta oss en heldagstur ut av byen for å få med oss det meste som Mandaly har å by på.

Sagaing Hill

Et par mil utenfor mandalay ligger Sagaing Hill med sine pagodaer og templer, umulig å telle antall for det blotte øye.

I Mandalay finnes det to kvinnelige tuk tuk sjåfører og vi var så heldige å få booka den ene av de – Moy Lay, til vår dagstur utenfor bykjerna. Hun holdt et stramt grep rundt Thea hele dagen, hun passet virkelig på oss, og ordnet opp i alt av inngangsbilletter, skyss og mat.

På toppen av Sagaing Hill, for en utsikt, og templer så langt øye kunne se.

Som alle andre burmesere måtte vi også ha på oss litt «make up» – Thanakha, som betyr skjønnhet og ren, en tradisjonell kosmetikk som brukes av burmesiske jenter. Det er laget av Thanakha-tre. Å produsere Thanakha pulver er ganske enkelt, burmeserne samler røtter, trekker dem i vann, og sliper den deretter på en flat stein som heter kyauk pyin. Sluttproduktet er en gulhvit krem med god lett duft. Vi ble såååå fine.

Vises ikke så lett på blek trønderhud.

Etter å ha besøkt Sagaig Hill, tok vi turen ut til Ava for å se på enda flere templer, padodaer og Monastery.

Vi måtte ta hestetransport for å komme oss rundt øya.

Denne søte damen fulgte oss rundt øya på sykkel, og fortalte ivrig om hva vi fikk se. Hun snakket flere språk, og alle hadde hun lært av turistene. Hun hadde ikke gått på skole å lært. Avslutningsvis, så måtte vi kjøpe et par smykker og armbånd av henne.

En munk leser høyt for noen yngre munker.

Et flott brudepar som vi kom over.

Vi måtte besøke Innwa som er den gamle hovedstaden i det tidligere kongedømmet Ava i Mandalay.

Mange inntrykk og hete varme, så var vi glade for at turen gikk mot slutten, menn neida, det var ei fantastisk bru vi måtte innom å se… Jada, vi er med….

U Bein Bridge

Den eldste teakbroen i verden og den er laget av restene av et kongelig palass. Et vakkert skue.

Friterte krabber fra innsjøen…. Frista ikke:-)Da er dagene i Mandalay over for denne gang og vi er klare for togtur til Hsipaw dagen etter….. Kommer i neste innlegg.

Nord Thailand

Da var det på tide å bevege seg nordover i Thailand, til Chiang Mai. Her har vi ti dager til å oppleve byen og den nordlige delen av Thailand.

For en by, for en opplevelse… Her har vi storkost oss de siste dagene i Thailand. Første dagene brukte vi til å gjøre oss kjent i Chiang Mai, og det ble mange spennende mat- og tempelopplevelser disse dagene.

Et besøk til Wat Phra Singh var en flott opplevelse. Vi undret oss over at tyvene ikke stjeler alt gullet på templene. Det må da gå ann å skrape det av🤣 Tempelet stammer så langt tilbake som på 1300 tallet og har en viktig historie for Chiang Mai.

Dragehoder er det mye å se av.

Onkel Stein og Thea prøver ut kjøttboller.

Tok lunsjen på gata idag, 10, – pr. Pers.

En av Theas beste sitater på turen, så langt: «mamma, vi må prøve alt som verden har å by på». Jeg er så enig, men alle disse gresshoppene og silkeormene kan jeg spare meg for.

Dagen etter å ha spist silkeorm, leide vi oss en tuk og tuk og kjørte rundt i byen for å se de fleste severdighetene, og som ellers i Thailand, måtte vi innom et marked eller 10. Jeg #### slike turistmarkeder, men vi gjorde en meget interessant oppdagelse på et av markedene. Thai silke produseres nemlig av en av ormene som Thea liker å spise. Interessant!!

Vi fikk også overvære og delta i produksjon av flotte Thaiparaplyer produsert av papir som Thea fikk være med å lage.

Thea lager papir.#worldschooling

Et annet meget interessant besøk var hos Karen Long Neck Village. Stammen bodde et stykke utenfor Chiang Mai. De lever under svært enkle kår, og har få eiendeler. De livnærer seg på å produsere flott håndverk og sølvvarer. Meget gjestfrie og hyggelige damer i flotte håndlagde kjoler.

Fortsatt et mysterium for oss hvordan de får satt ringene rundt halsen. Kvinnen vi snakket med, fortalte oss at hun fikk første ringen sin som 4 åring. Vi fikk kjenne på messingringene, og de var skikkelig tunge, helt utrolig at de makter å ha dette rundt halsen hele livet. Vi trodde ringene ble brukt til å strekke halsen, men de brukes til å trekke kravebeinet nedover.

De bor i svært enkle kår.

Vi er så takknemlige for at vi fikk besøke denne stammen, håper vi treffer på flere i Myanmar.

Et besøk på Doi Suthep, et av Chiang Mais viktigste tempel. Med en flott utsikt over hele byen.

Doi Suthep ligger på ca 1000 moh, og vi måtte leie oss en taxi for å nå toppen. Vi kunne ha sykla å, men hadde glemt nøkkelen til låsen.

For å nå toppen, måtte vi forsere 306 trappetrinn. Men det var verdt hvert trinn.

I Thailand har de pengetrær rundt de fleste templene, og dette får stå i fred.

Hun jenta her hadde gått i god lære, dersom vi ikke ga penger, så skjulte hun de minste barna.

Restaurantbesøk i Chiang Mai

Vi har hatt flere spennende smaksopplevelser i Chiang Mai. En dag var vi i Nimman Road, en bydel i Chiang Mai. Der så vi masse folk i kø utenfor en restaurant, og der skulle jeg spise. Har nemlig erfart at dersom det er kø på en restaurant, og tomt på de andre, så er det verdt å sitte i kø den tiden det tar å vente på plass. Og det var det virkelig, for en nydelig mat Kao Soy Nimman serverte. i enkelte av rettene serverte de mauregg i maten, men var desverre utsolgt da vi kom, så derfor må vi tilbake hit, alt må prøves.

En annen kveld skulle vi prøve buffet, her ante vi ikke hva eller hvordan vi skulle tilberede maten, men vi lærer så lenge vi lever. Ikke mange turistene å se her, men flere hyggelige Thaier, som lærte oss opp i hvordan vi skulle tilberede måten vår.

Grisemage var da ikke så verst.

Desserten var det desverre ikke så mye å skryte av, aner ikke hva det var, men det var utrolig smakløst. Tror de sorte frøene er Chiafrø utvannet i vann, og det andre var noe gele lignende. Jaja….

Vi har hatt flere spennede restaurantbesøk, og det siste besøket hvor jeg gikk helt bort ifra mine egne prinsipper om å gå der hvor det er flest kunder, fikk jeg erfart at jeg fortsatt skal gå der hvor det er fullt av kunder. Men denne kvelden hadde jeg så lyst på meksikansk mat, og googla en restaurant, Ola Gourmet meksican, denne lå ikke så langt fra hotellet. Med googlemaps, fant vi endelig frem og der var det ikke en eneste gjest, men jaja, kanskje vi er tidlig ute ble vi enige om…… Vi fikk menyen og jeg ble raskt imponert over ølutvalget, første gang på reisen skulle jeg få smake IPA, importert fra Australia. Gleden var stor og vi ventet spent på maten. Praten gikk lett, da Thea roper høyt, «mamma, se en rotte» Shit, men den var høyt i taket, så det går sikkert bra tenkte vi, og fortsatte praten. Maten ble servert og helt ærlig, hvilket kjøtt kyllingen min var, det vil jeg ikke engang vite. Onkel Stein syntes også grisen smakte merkelig, men vi var sultne og spiste videre. Idet jeg fikk øye på ei svær rotte som kom ned trappa like bak Thea, la jeg på sprang, og Thea og onkel Stein løp etter. Vi var ikke sultne lenger, og gikk hjem… Jisses, kjenner det rysjer i kropp, når jeg skriver dette. Æææææssssjjjjj……… Vi ler godt av denne opplevelsen idag.

Dagstur til Pai

Vi hadde fått høre masse fint om Pai, en liten by nord i Thailand. Vi ble anbefalt å spise frokosten i god tid før avreise, da veien til Pai har 762 svinger, Trollstigen blir liten i forhold til denne veien. Og jeg var glad jeg took imot rådet, dette var en svingete opplevelse, først opp fjellet, for deretter ned fjellet.

Pai var en by som på tidlig 2000 tallet, var uberørt av turister, men så begynte backpackere å reise dit for å skaffe seg billig opium, og med ett ble byen satt på kartet og besøkes idag av mange turister. Og det er forståelig. Her kan man nyte hverdagen og slappe av i den rolige atmosfæren. Vi planla å overnatte ei natt, og booka oss inn på et superkosli lite hotell like ved elva. Vi koste oss med god frokost før vi forlot et kosli vertskap.

Thea hadde observert at det var mulig å bo på Farmstay, så vi ble nødt til å bli ei natt ekstra i Pai, ikke meg imot. På gården produserte de masse grønnsaker og frukt, og de hadde flere dyr på gården. Theas favoritt ble straks de 90 kaninene som var på gården, hun satte til og med på alarmen klokka 7 dagen etter, for å få tilbrakt mest mulig tid sammen med kaninene. Våknet for første gang med et smil:-)

Det var en del å oppleve i Pai, det var Pai canyon, hvor vi gikk oss en tur.

En hvit hellig Pagoda måtte vi også besøke.

Fra Pagoda til øl. Vi spaserte rundt på walking Street på kvelden og koste oss med streetfood, grilla mais, friterte hønseføtter, fruktshake og sushi.

På vei hjem mot hotellet observerte vi at de hadde øl på tap og bestemte oss for å ta en, men etter å ha lest menyen så vi at de hadde norsk øl på fat i lille Pai. Hadde aldri trodd det var mulig. Flott Lervig, at dere eksporterer til Thailand. Litt i dyreste laget, men vi måtte smake på en alikevel. Og den var nydelig.

Dagen etter reise vi «hjem» til Chiang Mai for å nyte noen rolige dager, før vi setter kursen mot Myanmar….

Rolige dager, dette er bloggen til Lena Bae:-) Vi måtte ta turen til nasjonalparken Doi Inthanon, også kjent som #The roof of Thailand» – Thailands høyeste fjell, ca 4500 moh. For meg som ofte har gjennomført høydetrening på Forbordsfjellet, ble ikke dette noe problem. Litt høy puls, og pesing etter 30 trappetrinn, helt normalt:-)

Ved toppen av Doi Inthanon ligger det to chedier dedikert til deres kongelige majesteter, kongen og dronningen. Chedisene ligger på to bakketopper, rundt 100 meter fra hverandre. De ble reist for å minne om kongen og dronningens 60-årsdag. Begge chedisene inneholder buddhaer. Jeg tror utsikten er fantastisk her på en flott solfylt dag, men det var tett tåke på vår dag. Men fint alikevel.

På veien hjemover stoppet vi i en liten Village Bang Mang Prang Luang, for å overvære ekte landsbyliv i Thailand.

Thea utenfor landsbyens skole.

Onkel Stein fikk smake på landsbyens egenproduserte kaffe av kaffebønner fra jungelen rundt landsbyen.

Et siste stopp for å se water falls før vi vendte nesa hjemover til Chiang Mai.

Idag er det fredag og onkel Stein vender snuten hjemover til jobb og hverdag, takk for at du har vært med oss rundt i Thailand 👍 Søndag reiser vi videre til Myanmar og fortsetter vår opplevelsesreise. Myanmar, here we come.

Da har reisen verden rundt startet for alvor. Thailand here we come✈️☀️🌏

Torsdag 18 juli 06. 40 tok SAS SK339 av fra Værnes, og vi var uvitende passasjerer om hva vi egentlig har begitt oss ut på.

Først en liten stopp i Oslo, før en lengre flytur til Doha ventet oss. I Doha måtte vi vente et par timer, før siste etappe til Phuket. Etter å gått igjennom alt av sikkerhetskontroller, og vi satte oss ned for å vente på onkel Stein, oppdaget vi at Theas telefon ikke var med oss lengre. NEEEIIII…. Men vi ante råd og spurte en sikkerhetsvakt om det var mulig om noen kunne sjekke flyet vi ankom med, jada, vi måtte bare gjennom et hav av sikkerhetskontroller igjen. Ei svært hyggelig dame ringte ei anna svært hyggelig dame, og i løpet av 10 minutt sto Thea med telefon i hånda. Gleden var stor:-)

Koh Yao Yai

Da onkel Stein endelig kom etter en times tid, tok vi taxi ut til piren og tok deretter en speedbåt ut til Koh Yao Yai. Her møtte vi fam. Saur som allerede hadde vært i Thailand i 3 uker. Vi leide oss scootere og utforsket øya, og her fikk vi oppleve det autentiske Thailand. En stor kontrast til overfylte Phi Phi.

Railey Beach

Etter 3 dager reise vi videre til Railey Beach. Jeg besøkte Railey på min første reise i 2001, og Railey var en stedene som jeg hadde mange hyggelige minner ifra. Railey var ikke som jeg husket fra 2001, hele stedet ble jevnet med jorda i tsunamien i 2004. Ingen av barene eller bungalowene var å kjenne igjen, alt var bygd opp fra grunnen av. Men verdt turen allikevel. Thea møtte en utrolig hyggelig mann som var fra New Zealand, som visste henne flere poitriks. Thea, Renate og Helene fikk delta på flammeshow på kveldene, utrolig morsomt å se Thea utføre show i Thailand.

Ellers ble det mye tid til avslapping, soling, eting, hårpynting og bading.

Fletting av hår var stas sju.

Kayakpadling med onkel Stein og Thea inne i noen grotter, var en spennende opplevelse. Ikke visste jeg at det var sååå tungt å padle kayak.

På Phra Nang Beach har de ei flott hule å besøke for oss single….

En gammel legende sier at en kvinne mistet sin fiskermann på havet,og legenden sier at kvinnen ventet resten av sitt liv i denne hulen på at mannen skulle returnere. I dag ofrer lokale fiskere og båtmenn peniser i hulen Phra Nang for å sikre trygge reiser på sjøen.

relaxing♥️

Hårfletting med farge.

Cabaret med flotte dragqueen,

En skorpion dukket opp like utenfor rommet vårt, heldigvis var det noen som hadde sett den før oss, og advarte oss.

Massasje er et must i Thailand.

Helene flettet håret også.

Kul kid:-)

Og så kom øyeblikket hvor det ble nødvendig å si takk og farvel for noen flotte dager i Thailand med fam. Saur for denne gang. Må innrømme at det er litt merkelig å si: «snakkes om et år», og så står vi der ute i den store verden. Å tenke at jeg og Thea skal være igjen her nede å loffe rundt i Asia og Australia frem til neste sommer, er litt uvirkelig. Men alt er mulig, hvis man bare vil.

Noen tårer ble felt, men vi sees om ikke såååå lenge.

Vi ble igjen en dag på Railey, før vi satte snuten mot Phi Phi Island, Thea fikk bestemme destinasjonen:-) Hun har et ønske om å opptre med poishow her også.

Under pakkingen på kvelden oppdaget vi at Theas skoleIpad ikke er i noen av sekkene, ei heller på hotellrommet. En mildt sagt frustrert mor løper ned i resepsjonen og spør om de kan ringe forrige hotellet som vi bodde på, og forhøre seg om den forhåpentligvis var gjenglemt der. Måtte vente et par timer, da ting tar litt tid her, men servicen skal det ikke stå på. Etter en times tid, kommer resepsjonist opp til rommet til en svært oppgitt mor, som tenkte at all hjemmeskole gikk rett i vasken og hva skulle vi gjøre da???? Reise hjem??? Men….. de hadde funnet Ipaden og skulle sende den med båt dagen etter til Phi Phi. PUHHHHH…. Vi var redda (for denne gang).

Phi Phi Island☀️

Aldri blitt sååå glad for en pakke før:-)

En lykkelig mor for at reisen kan fortsette, med både Iphone og Ipad.

Solnedgangen var helt magisk vakker på Phi Phi.

Vi var klare for middag, og satset på Street Food idag. Det er så utrolig mye spennende å få kjøpt rundt om i gatene på Phi Phi.

Onkel Stein og Thea spiser friterte kyllingboller.

Innspurten…..

12 dager too go… Og det går fort… Hus som skal vaskes ned, visumsøknader må være sendt, flybilletter må kjøpes, hvor drar vi, hvor er det regntid, hvilken årstid passer best å besøke de ulike landene, hvilke områder er trygge, hvilke vaksiner må vi ha, hva MÅ vi se, hvordan reiser man innenlands – båt/buss/taxi? 1000 spørsmål som må besvares før vi kan tar valget om hvor vi skal bevege oss neste gang. Men jeg ELSKER det:-) Å tilbringe kveldene foran pc’n for å lese om alt det spennende vi skal oppleve på ferden gjør meg overbevist om at denne gangen har jeg tatt et riktig valg.

Hva hadde livet vært uten flyavganger og opplevelser.

Dette er den foreløpige planen vår:

Phuket – Chiang Mai – Mandalay – Bagan – Yangoon – Manila – Cebu – Boracay – Palawan – Streetlight – Vientiane(Laos) – Angkor Wat – Phnom Phen – Darwin – Sydney – Blue Mountains – Canberra – Melbourne – Tasmania – Adelaide – Perth – Melbourne – Fiji…..

Og så vet vi ikke no mer, kommer ann på lommeboka, jobben, tålmodigheten og humøret;-) Jeg gjorde en tilsvarende reise i 2001/2002, men da uten Thea, men tenker at det vil bli så utrolig spennende å oppleve verden sammen med viktigste personen i livet mitt… Thea. Jeg gleder meg så enormt til å vise henne at verden er et flott sted å oppholde seg, se ulike kulturer, møte masse mennesker, smake på all slags mat og frukt. Jobbe frivillig på Streetlight med barn/ungdom som bor på gata, og som ønsker å endre på livet sitt. Jeg håper vi kan lære de barna/ungdommene norsk, da de har ytret et ønske om å lære språket. Usikker på hvilke arbeidsoppgaver vi vil få, men det er ikke det viktigste, vi vil få nye opplevelser i livet vårt. Så klart er vi spente og tenker på hva som vil møte oss på Tacloban, men vi har ingen bekymringer, kun nysgjerrige på hva som vil møte oss. Gleder oss masse til å «jobbe» på Phillipinene.

Les mer om Streetlight her:

https://www.streetlight.org/

Det vil bli et minne for livet for oss begge å få lov til å være med å gjøre en forskjell for disse barna på Tacloban.

Det blir ikke bare frivilligarbeid dette året, oppplevelsene vil stå i kø, og jeg er klar til å suge til meg alt. Thea er ennå ikke helt sikker på hva hun har sagt ja til, men hun er iallefall spent og gleder seg til å reise verden rundt med sin gale mor (som hun selv sier).

Reisen vil sikkert by på mange utfordringer og utfordring nr. 1 tror jeg vil bli å finne tid til å undervise. Vi må sette opp oss en plan for dagene vi skal ha hjemmeskole og å sette opp en plan og følge denne (skulle ønske jeg var strukturert) 🤣

Utfordring nr 2….. Usikker…. Er ikke skapt for å tenke sånn, iallefall ikke bekymre meg. Dette blir bra. Sier som Pippi, dette har jeg aldri prøvd, men det går sikkert bra.

Vi tar det som det kommer.

Dette er hva vi har behov for i et år, og alt dette skal ned i 2 ryggsekker, med maxvekt på 40 kg. Det skal bli spennende å se hva vi prioriter å ta med, og hva som må bli igjen hjemme. Heldigvis kommer May Kristin og Co ned i jula, og vi må vel be de fint om å ta med det som er nødvendig for neste halvår, men vi klarer oss sikkert fint uten å…. 🙂

Da må jeg avslutte for i kveld for å vaske det siste som gjenstår, og jeg er ####lei vasking, men en trøst er at jeg skal ikke vaske ett gulv eller tørke støv på 1 – Ett ÅR!!! 😍

Siste del av Sri Lanka🐘☀️

Vi forlater fjellbyen Ella med vemod, men vi var klare for nye eventyr ved kysten. Nå skulle vi oppleve Arugam Bay og bading. Bilturen skulle ikke ta så lang tid, men når man svinger venstre istedet for høyre, ble det et par timer ekstra i bil. Og med 35 varmegrader og stekende sol på toppen, ble det varmt for en varmblodig trønder og cabriolet fikk være cabriolet og vi måtte lukke igjen taket. Det kunne også være fare på ferde, elefanter i veien:-)

Ikke så mye elefanter å se, men vakker solnedgang fikk vi med oss. Og en dukkert eller 10.

Flotte bungalower på hotellet, men dårlig service og mat, men spiste gjorde vi alikevel:-) Vi ble her i bare to dager, før vi satte snuten sørover. Vi hadde planer om Mirissa, men pga terrorangrepet, var vi anbefalt å holde oss unna store folkemengder og turistplasser, så vi valgte en liten by utenfor Tangalle. På veien måtte vi passere Yara Nasjonal Park, en park med mange elefanter. Vi hadde et håp om å se en elefant eller 2, men sjansen var 50/50, så jeg hadde ikke helt trua. Derfor ble gleden stor da Nuwan roper «ELEPHANTS». Opp med kamera, og vi knipser ivei. Utrolig spennende å være så tett på elefantene.

Det var ikke anbefalt å passere elefantene nærme på veien, men det var ingen annen vei forbi. Grunnen til det er at turistene ofte gir elefantene mat, og da søker elefantene mot bilene når de nærmer seg… Vi kjørte rundt i en liten Mazda cabriolet, som nådde elefanten til knærne:-) 🙂 4 elefanter passerte vi på veien.

Da vi endelig kom oss forbi elefantene, var vi klar for mere kyst, Tangalle here we come.

På kartet ser Sri Lanka ut som et veldig lite land/øy, så det skulle gå fort… 😦 Men der tok vi feil, og som de matglade reisende som vi er, ble vi jo så klart sultne på veien og måtte stoppe ved den eneste åpne «kroa» på veien. De hadde nettopp servert lunsjbuffet, og egentlig stengt av for dagen, men vi fikk forsyne oss av restene og Nuwan fikk servert nystekt fisk, med masse bein. Et smakfullt måltid for en rimelig penge, 75 kroner for alle 3, for nydelig hjemmelaget lunsj.

Nå var vi klar for siste etappe mot Tangalle. En liten road movie fra Sri Lanka.

Det var folk, biler og tuk tuker overalt, hele tiden.

Vi ankom Tangalle sent på kvelden, og vi måtte løpe ut å kjøpe oss middag, da det var innført portforbud over hele øya etter kl 21. 00. Vi voksne fikk mat og Thea fikk kost seg med hundene, en fin kveld.

Mat, mat, mat, mat….. Vi våknet opp til en deilig frokost med masse nyskåret frukt, en flott fargepalett som ble servert… Vi var ikke alene om å like frokosten, det kom et titalls aper og ville dele måltidet med oss.

Resten av dagen ble tilbrakt på ei solseng stort sett hele dagen, det var ei stille stemning over hele øya etter angrepet. Og faktisk var det deilig å bare være LAT:-) Men fokuset på mat, slipper vi aldri, så da vi observerte noen fiskere som dro inn dagens fangst, var vi ikke sene om å joine de og overvære fangsten. Jeg for å se på all den deilige maten, mens Thea ville redde flest fisk, og kastet de ut i havet igjen:-)

En lokal kar tok kontakt med oss og lurte på om vi hadde lyst på lunsj? ALLTID:-) Vi fikk velge fisk fra dagens fangst, så skulle hans familie tilberede et typisk Sri Lanka måltid…. JAAAAA, ropte vi av glede… Mat må vi ha. For et måltid!!! Og for en gjestfrihet. Aner ikke hvor mange som bodde i det lille huset, men det var både tanter, onkler, besteforeldre, sønner og barnebarn der å hilste på oss.

Thea fikk være med å lage middag, hun fikk ansvaret for å skrape kokosen ut av nøtta. Dette gjorde de daglig, var ikke no kokosmelk på boks å få kjøpt der.

My lord, så mett har jeg aldri vært… Iallefall ikke siste 14 dagene. Takk for et nydelig fiskemåltid, det vil aldri glemmes.

Senere på kvelden måtte vi ut å kjøpe oss litt godt for å ha på senga, vi kunne jo ikke ut etter 21.00. Masse lys var tent i sentrum av byen til minne om ofrene i angrepet. Et sterkt syn for oss alle.

En stor tragedie for Sri Lankas folk, næring og renommè.

Thea tok et surfekurs på Bali, og fikk nå sitt andre surfekurs, nå er hun straks klar for Surfers Paradise i Australia neste vår.

Dagen etter tok jeg og Thea turen til Mirissa for se på stranden og klippene.

En reise tar alltid ta slutt, og det gjør også denne reisen. Vi måtte bevege oss mot Colombo og flyplassen, men først et lite stopp i Galle. Jeg måtte bare se Fyrtårnet i Galle. Sikkerhetsoppbudet i Galle var stort, og det var politi hver 10 ende meter rundt fortet.

Thea fikk hilse på en av de.

Nuwan parkerte bilen for at vi skulle ta spasere en runde i fortet og spise en is eller 10. Det var utrolig varmt innenfor bymuren, så vi slengte oss ned på en sofa og ble der et par timer. Da vi kom ut kom et titalls gutter mot oss og ropte «police, police take your car». Nuwan hoppet på scooteren og guttene kjørte han bort til bilen. Området rundt bilen var sperret av, og politi og ambulanse hadde tatt oppstilling. De hadde vedtatt at bilen skulle elimineres. I krisesituasjoner skal alle biler merkes med kontaktinformasjon og dette hadde Nuwan glemt. På bakhylla i bilen, lå Thea sine to sekker, noe de anså som merkelig, og derfor var det planlagt å fjerne bilen. Takk til guttene som reddet Nuwan fra å miste bilen siste dagen av ferien.

Nuwan måtte i avhør, og jeg og Thea gikk å…. Gjett da??? Spiste lunsj:-)

Etter maten kjørte vi fort fra Galle og satte snuten mot flyplassen i Colombo. På flyplassen var sikkerheten massiv, og vi følte oss trygge. Mange timer ble tilbrakt her, Før vi endelig fikk take off.

Vel hjemme fikk vi oss en svett, men hyggelig busstur opp Østerdalen 🙂

Takk for oss Sri Lanka, håper vi en dag sees igjen.