En opplevelsesrik måned på Filippinene.

Siste 3 ukene på Fillipinene ble ikke som planlagt kan man si. Reiser man med barn, så reiser man med barn. Da skjer det mye uforutsett.

Som jeg skrev i forrige innlegg, vi må vel leie oss en scooter å cruise rundt på øya Bohol. Og det gjorde vi. Vi la ivei på scooteren til et badeanlegg lengre nord på øya, der skulle vi tilbringe dagen i sola. På veien møtte vi noen kjekke karer, jeg var sikker på at «nå blir jeg lurt og noen tusen fattigere» , men jaggu var de hyggelige, og slapp oss videre.

Underveis måtte jeg spørre om veien til badeanlegget, det er jo ikke akkurat E6 vi beveger oss på. Og der hadde de selvsagt en katt som Thea måtte kose med…. Åhhh, sååå søt en katt….. WRÆÆÆÆL….. Tru f### ikke katta beit Thea…. Og hun ble livredd for rabies, så vi måtte snu og finne et sykehus hvor de kunne sette rabiesvaksine snarest. På det første sykehuset fikk vi beskjed om at det var lørdag, og vi måtte vente til mandag, det var uaktuelt. Men på det fjerde sykehuset, møtte vi en hyggelig damelege, som forsto Theas redsel, og hun fikk endelig satt den første sprøyta (hun måtte ha 3, fordelt på ei uke). Jaja, da ble vi uke til på Bohol. Leide oss ei leilighet gjennom Airbnb for ei uke, og lata oss skikkelig, innimellom slagene på sykehuset. Ingen enkel sak å få satt vaksine på Thea.

Thea fikk litt tid til å gjøre skolearbeid, men huseieren hadde 6 hunder (ikke røre, bare se), og ei superkosli kusine, som Thea lekte med hver ettermiddag.

Time to say goodbye, 3 vaksiner satt, og Thea er garantert frisk. Takk til vår superkosli host, som ordna opp masse for oss, takk Neil.

Neil kjørte oss til havna, og vi tok ferja tilbake til Cebu, vi skulle fly til Puerto Princesa dagen etter, vi var klare for Palawan og beachlife.

Ankomst Puerta Princesa ♥️

Ved ankomst Puerto Princesa flyplass, hoppet vi inn i en minivan og satte kursen mot Port Barton. Ante ikke så mye mer om hva vi skulle oppleve der, enn at det var ei fin strand der. Etter 3 timer, i en fullastet minivan, ankommer vi ei fantastisk fin strand, med få turister. For en perle med supervennlige lokale, følte meg et øyeblikkelig hjemme. Vi hadde booka oss 1 natt, men forlenget til 5.

Nydelige pannekaker med frisk frukt til frokost.

En av dagene måtte vi ut på en obligatorisk snorkletur, og man kan ikke si annet enn at det er utrolig vakkert på Palawan.

Vi fikk servert NYDELIG grilla Unicornfish, tilberedt på stranda. Et av mine beste fiskemåltider.

Her bodde vi, Ausan Beach Front Cottage. Ord er vel unødvendig.

Når man reiser i et år, så må man innimellom ordne litt på håret, og som de fleste damer vet, MÅ man ordne håret, så MÅ det skje snarest. Og det var ikke tid til å vente til vi ankom en større by. Den eneste «frisøren» i Port Barton, var barbereren. Men han kunne hjelpe en nøden norsk kvinne også. En morsom opplevelse, han la all fargen på toppen av hodet mitt, og kammet det utover, det ble da noenlunde bra. Kikket meg rundt i «rommet» og så ingen vask…. Hmm, hvordan skal han få ut fargen mon tro…

Joda, jeg gikk hjem for å skylle ut fargen, jaja, sikkert like greit. Morsomt, «alle» jeg møtte på veien kommenterte og vi slo av en prat.

Det ble iallefall bedre enn utgangspunktet. Til summen av 30 kroner, sier jeg meg fornøyd med resultatet.

Thea og venner i lek i solnedgang♥️ Hun fant seg en jentegjeng, hvor de fleste var mellom 9 og 10 år, de var så inkluderende, og Thea var med hver dag sammen med jentene på lek og andre aktiviteter.

Må bare dele noen solnedgang bilder. Blir målløs.

Viktig å handle lokalt når man er ute å reiser.

Port Bartons iskremselger. Made and produced in Port Barton lovet han oss.

Nydelig hjemmelaget is.

Fineste utedusjen jeg har sett.

En dag ble sjokoladebehovet ekstremt stort, og jeg løp til nærmeste lokalsjappe, men neida, ingen sjokolade å få. Prøvde å vekke denna karen flere ganger, men har man siesta, så har man siesta. Bare å løpe til neste sjappe, ikke så veldig langt imellom de, det er en på nesten hvert hushjørne.

Hønemor med sine kyllinger hang rundt butikken.

Her brukes oksen til transport av tunge varer.

Siste kveld i Port Barton sammen med vår venninne fra Melbourne, som vi gleder oss masse til å møte igjen i Australia. Det er så utrolig morsomt å reise verden rundt og møte så masse flotte folk, som vi skal møte igjen senere på reisen vår.

Har fått spørsmål om å dele litt matbilder, og det gjør jeg gladelig, vi spiser mer enn nok mat om dagen.

Nydelig sjømatgryte servert i skjell..

Noodlesuppe med egg.

Thea spiser Fillipinsk frokost, cornsilog. Tøffere enn sin mor akkurat der. Jeg holder meg til omeletten min.

Thea elsker squid, og måtte prøve fylt squid med grønnsaker og ost. Det falt virkelig i smak.

Mat må vi ha😊🤣

En helg i San Vicente.

Etter 5 dager i Port Barton, ble vi nødt til å ta farvel. Vi måtte se mer av den fantastisk flotte øya Palawan. Vi satte oss på båten på vei til San Vicente, en liten village på veien mot El Nido.

Ikke så mye å ta seg til her, men ble med en av de ansatte på hotellet til villagen hvor de bodde.

Fikk også hilst på landsbyens kamphane. (han med hvit t-skjorte…. 🤣 🤣)

Hver fredagskveld i San Vicente er det sangkonkurranse på det lokale markedet, og dit måtte vi for å se og høre. Masse flinke barn som opptrådte.

Ikke så mye ta seg til i San Vicente, enn å spise og slappe av, og da må man ha penger. Og i San Vicente hadde de ikke minibank🥵 Men én av de ansatte visste råd, vi heiv oss på tricycle’n og vi kjøre byen rundt på leting etter et sted hvor vi kunne finne penger. Den som leter, finner. Som takk for hjelpa til de hotellansatte, kjøpte vi inn masse kaker.

Vi var de eneste gjestene, så vi hadde god tid til å spise kaker.

Vi kan jo ikke spise kaker hver dag, vi måtte dra videre.

Paradiset El Nido.

El Nido ligger helt nord på øya Palawan, og strendene er kåret til noen av verdens flotteste strender. Vi er utrolig heldig som reiser utenfor sesong, da er ikke øya overfylt av turister. Vi var med på en dagstur rudt på de beste strendene, feira Halloween og tok Zipline. En spennende og ny opplevelse for Thea, men hun syntes det gikk litt for sakte.

Men a mor var fornøyd.

De 2 første nettene bodde vi en klassisk murbygning i 2 etasje uten vindu, men vi ville ha utsikt og tråkket rundt på stranda for å finne noe bedre.

En liten bungalow, med verdens beste utsikt fra terrassen. Her kunne vi blitt flere uker, men desverre så hadde vi et fly å rekke.

En av dagene var vi med på snorkla ut til strendene rundt El Nido. Bildene taler for seg selv.

Og Thea klarte å fange selveste NEMO på film, han er jo bitteliten♥️

🦇 HALLOWEEN 🦇

Denne dagen hadde Thea gledet seg masse til, men hun skulle helst sett at hun var hjemme på Stjørdal og gikk Trick and Treat med vennene sine. Ikke enkelt ved arrangement å være så langt hjemmefra fra både venner og familie over så lang tid. Vi klarte å oppspore et arrangement på Lio Beach med tryllekunstner og ungene gikk Trick and Treat i butikkene på stranda, det ble da en bra godtekurv ut av det alikevel.

Forberedelser.

På lokalbussen på vei til Halloween.

En morsom dag på Lio Beach.

En dag vi satt utenfor på terrassen hørte vi plutselig noe som lignet på norsk…. Vi slapp alt vi hadde og lyttet…. Er de virkelig norske??? Og vi ble fort enig om at ja, de er norske…. Utrolig hvor glade vi ble for å se 4 unge damer som snakket norsk, vi bare måtte spørre om de ville spise middag med oss samme kveld👍 Og ja, de ønsket å spise middag med oss. Usikker på om de angra etterpå…. Trur vi prata høl i hue på de, men vi hadde iallefall en utrolig hyggelig kveld.

Nå er vi klare for å reise fra El Nido, eller….. Jeg er ikke klar for å reise fra Fillipinene, men Thea er overlykkelig for at vi skal reise herfra. Hun har hatt en tøff måned her, etter at hun ble bitt av katten. Redselen har vært stor for både hunder og katter. Noen sykehusbesøk har det blitt og de har ikke alltid vært like hyggelige. Thea skulle helst sett at vi ikke hadde dratt til Filippinene, men gjort er gjort. Ikke alt man kan forutse når man reiser verden rundt.

Turen tilbake til Puerto Princesa var et sant mareritt, sjåføren trodde i 3 hele timer at han var en bedre sjåfør enn Petter Solberg, spesielt i svingene. Og her var det mange svinger, hele veien er en sving. Da det startet og regne, måtte jeg tilslutt si ifra…. Jeg ble «plutselig» så kvalm, og da roa han ned og vi overlevde turen. De 2 neste timene, pustet jeg normalt.

Nå har vi endelig ankommet Taiwan og Taipei, og Theas første spørsmål var til de i resepsjonen: «har hundene rabies her? «. Stakkars, ikke enkelt for en dyreelskern å være livredd de hun elsker mest. Vi håper at det går bra her i Taiwan, da det ikke er noen fare for rabies.

17 dager skal vi tilbringe i storbyer og forhåpentligvis en tur i fjellene. Først må Thea få noen dager til å slappe av.