Den tredje største byen i Kambodsja, og her tenkte vi at vi ville få noen rolige dager, men neida. Battambang hadde masse å by på. Bruden fra Norge hadde masse energi, så her var det bare a hoppe i klærne og ut å kjøre scooter🤣 kjøre bambustog, besøke en vingård, løpe opp på en topp for å se enda et tempel, hive innpå en lunsj, før vi cruisa rundt på landsbygda i Battambang med en dritkjekk guide fra område. Vi hadde egentlig ikke behov for en guide, men hyggelig å ha noe fint å se på mens man cruiser Battambang rundt.
Vi hadde jo ikke tid til å sitte på detta toget så mye lengre enn nødvendig, vi skulle innom en krokodillefarm også. Superinteressant… Not. De hadde ca 500 krokodiller i små båser, og krokodillene ble foret opp her, før de ble sendt til Thailand for å ble slakta, for deretter bli solgt som kjøtt, jakker og sko.
Go GO GO….. Vi skulle rekke vingårdsbesøket også, den eneste vingården i Kambodsja ….. Og for å komme oss dit, måtte vi over ei spennende bru…. Manglet noen planker her og der, men det var bare å se rett fram og gi gass, vi kom oss over.
Jeg har lagt min elsk på italienske viner, men er alltid åpen for å prøve noe nytt. Det kan jo hende noen er bedre til å produsere vin enn de italienske vinbøndene….
Etter å ha fått i oss litt mat, trent høyde og smakt på rødvin… Var vi klare for å cruise rundt på øde veier i Battambang, og vi skulle ende opp i noen grotter…. I’m ready for some action…. Shit…. Kan man ta sååå feil…. Jeg trodde i et øyeblikk at guiden skulle ta meg med til en grotte og kidnappe meg, men den gang ei….. Vi skulle kjøre for å se på noen flaggermuser….. Yeai….. 🤣 Godt fantasien er i orden.
Endelig kom vi frem til grottene hvor flaggermusene «bodde», med munnen full av grus og sand, og huden hadde fått en rusten brunoransje farge. Med litt myggspray oppå der, så ble det deilig å være til. På fjellet Wat Sapeu finnes det 3 ulike huler. Killing Caves der Khmer Rouge-soldater presset ofrene til døde. Det sies at en helligdom sitter i hulene, og at sjelen til ofrene flyr ut med millioner av flaggermus ved solnedgang hver ettermiddag. Det tok litt i overkant av en time før alle flaggermusene var ute av grotta.
En lang og svært innholdsrik dag var over og vi var klare for senga…. Men først litt pizza…. Noen var heldigere enn andre, og fikk den servert på senga.
Hope of Children – HOC
HOC er en ikke statlig og ikke religiøse organisasjon for å gi foreldreløse barn husly og utdanning, beskytte barn mot familievold og menneskehandel. Organisasjonen ble startet 2. April 1982 av en munk. Les mer om organisasjonen her:
http://hopeofchildren.net/about/index.html
Vi hadde lest oss opp på restauranter i Battambang, og en av de anbefalte var HOC – Hope of Children. Her fikk vi servert rykende ferske rundstykker, hjemmelaget pasjonsfruktsyltetøy og yoghurt til frokost. Her jobbet barn for å tilegne seg yrkesferdigheter for å bli økonomiske uavhengige. Beste frokosten vi har hatt så langt på reisen.
Mens vi satt der å spiste frokost siste dagen i Battambang, og vi hadde egentlig ikke noen seriøs plan, falt tanken inn på at «vi har jo fortsatt penger igjen». Plutselig hadde vi en plan for dagen, vi fikk snakket med en av de som var ansvarlige for hjemmet og kaffen, og vi spurte om de hadde behov for noe. Det som er gjengs hver gang vi spør om noen har behov, så er de så forsiktige. Det eneste hun kunne komme på var sokker. Men det svaret var vi ikke fornoyd med, så vi spurte og grov til hun kom frem til flere ting. Ettersom det var jul så ønsket de seg julegaver til barna/ungdommene. Og både liten og stor ville bli svært glade for kosebamse, det hadde ingen av barna. Og tightser som jentene kunne bade i, de skulle i bassenget og jentene ville dekke seg til. Skolesekker var det behov for, og frukt. Og vi dro på nok et marked for å kjøpe inn utstyr til barna. 45 kosebamser ble kjøpt inn, samt det resterende som barna hadde behov for.
Etter å ha sunget julesanger og overlevert julegavene, ble vi invitert med til å delta på deres månedlige gymtime (på Battambangs gamle flyplass) sammen med liten og stor fra hjemmet. Gymtimen besto i å løpe 1000 meter på asfalt.. i 35 grader… Dette var et stort høydepunkt for barna, høytidelig med utdeling av premie til 1, 2 og 3.plass. Bruden og Thea ble med å løp sammen med den minste jenta på 7 år, hun barbeint, og de 2 i birkenstock.. ♥️ Fåtallet av barna hadde joggesko.. De fleste løp barbeint, i sokkelesten eller crocks. Men jaggu gikk det unna.
Da var våre 2 dager i Battambang over for denne gang, og vi var klare for nye eventyr i Phnom Phen. Om vi overlevde turen til Phnom Phen, kommer eventuelt i neste innlegg….. Jisses Christ…..🥵
Travel with Bae 