Malaysia – landet som overrasket.

Malaysia var landet som overrasket meg positivt på mange måter. Jeg hadde møtt flere, som anbefalte oss ikke å dra til Malaysia, da folket ikke var vennlige det var dyrt der og mye kinesere. Reisende og lokale har ikke så mye til overs for kinesere, og det har vi fått høre og erfare underveis.

Vi hadde booka oss inn på et fantastisk flott hostel i 26 etasje i bydelen Bukit Bintang – Ahona Hostel. Her hadde vi fantastisk utsikt mot mektige Twin Towers dagen lang. Og de ansatte/frivillige gjorde oppholdet optimalt, her opplevde vi begge hjemmefolelsen. Her bodde alt fra unge backpacker til eldre arbeidende i Kuala Lumpur.

Vakker utsikt fra Ahona Hostel.

Fra terassen hadde vi også utsikt mot et gigantisk innendørs tivoli, som vi ikke kunne unngå å besøke. Betalte oss inn (svindyrt), og var klare for å ta alt av baner og looper og det som finnes på tivoli. Tivoliets høydare var en loop som gikk over store deler av tivoliet og vi hang både opp og ned. Vi måtte betale ekstra for nesten hver og en bane vi ønsket å ta. Etter ett par timer hadde Thea endelig klart å overtale meg til å bli med på monsterloopen (blir såååå dårlig av å henge oppned i full fart), men nå var vi klare, noe måtte vi få igjen etter å ha brukt en formue på å betale oss inn. Men neida, Thea manglet 1, 5 cm, så vi fikk ikke tatt loopen. Nesten så jeg ble seriøst skuffa. Men samtidig letta. Skikkelig skuffa loffa Thea og jeg ut av tivoliet.

Anbefales seriøst ikke å besøke denne parken.

Jaja, livet går videre, bra de tar sikkerheten på alvor. Vi dro «hjem» og tok oppvasken istedet.

Frivillig vaskehjelp😀

Kuala Lumpur hadde mer å by på enn dyre tivoli, og et besøk i et av de flere tårnene i Kuala Lumpur er jo et must. Vi ble anbefalt fra de på hostelet å besøke Menara Kuala Lumpur. Vi hadde allerede kjøpt billetter på nettet, for å slippe unna lange køer. Da vi ankom tårnet, hadde sulten meldt seg, og vi valgte å kjøpe oss Afternoon tea i topprestauranten, absolutt ikke billig og ei heller ikke en smaksopplevelse, men utsikten var fortryllende. Vi gikk rundt, mens vi inntok maten vår med en fantastisk utsikt over hele Kuala Lumpur og ikke minst Petronas Twin Tower.

Petronas Twin Towers
Liiiitt luftig på toppen.
En tur ute på skydeck er en selvfølge når vi er oppe i Menara. Og for at vi skulle få tatt bilder inne i skybox, måtte vi vente en evighet.
3 timers ventetid for å få tatt dette bildet, noe av ventetiden skyldtes masse turister, og at skydeck stengtes ved regn. Og akkurat i det vi kom oss ut dit etter Afternooen tea, kom regnet. Men vi er tålmodige (NOT)🤣
Et bilde utenfor Petronas måtte vi også ha. Det ble vel ca 100 🤣

Tårnenes dag var over, og vi måtte komme oss videre. Vi var klare for Melaka. En by ca 2 timer sør for KL med buss.

Melaka – en by på Unescos world Heritage list.

Må ærlige innrømme at jeg hadde gjort svært lite research om Malaysia, så vi gjorde som vi ble anbefalt av de på hostellet, vi dro til Melaka. Hoppa på en buss, og booka et hotell på Agoda. Melaka here we come. Trodde jeg hadde booka et sentralt hotell, men ettersom jeg ikke visste hva Melaka hadde å by på, så var utgangspunktet for bookingen gjort utfra….. Gjetning🤣

Vi gikk oss en runde i området rundt hotellet og kom over MC Donalds, kjøpte oss en 2 retters nydelig??? middag, og vi var stappmette. Vi måtte derfor prøve å gå av oss litt burgerfett, så vi gikk enda litt lenger. Kom over noen museum og kom plutselig til Jonker Street. Et fargerikt område som er inspirert av China Town. Dette er gamlebyen i Melaka som har stått siden portugisernes inntog i Malaysia på 1500 tallet.

Vi booka oss inn på et annet hotell natta etter, like ved Jonker Street. 2 flotte dager med historie og kultur var over, og vi satte oss på bussen på vei «hjemover». Morsomt å tenke på hvor mange plasser vi har kalt for hjemme på denne reisen, «nei, nå vil jeg hjem» har Thea uttalt flere ganger, og så går vi «hjem» til hotellet.

Tuk tukene i Malakka var fargerike og støyende. Full rulle på Spotify og blinkende supermann eller Hello Kittysykler i full fart gjennom gatene.

Batu Caves var verdt et besøk.

Dette 100 år gamle tempelet ligger omtrent 11 kilometer nord for Kuala Lumpur, og har guder og statuer som er reist inne i grotten. Templet er innlemmet i innvendige kalkformasjoner som er sagt å være rundt 400 millioner år gammelt, og er ansett som et viktig religiøst landemerke av hinduer. Ca 100 meter høyt opp til taket.

Flotte trappetrinn malt i regnbuefarger.

6 måneder i Asia er over for denne gang.

Utrolig hvor fort har 6 måneder har gått, når jeg tenker tilbake. Og hvor mye spennede vi har fått opplevd på disse månedene. Og for å ikke glemme all den deilige maten vi har fått smakt på. Jeg kan ikke huske en eneste rett som jeg ikke likt smaken av. Kanskje ikke så rart, når det asiatiske kjøkkenet ofte består av kokosmelk, koriander, ingefær, hvitløk, chili og kylling. Og ikke minst, her finnes ikke Toro eller Knorr, og det merkes på smaken. Deilig hjemmelaget asiatisk mat er nydelig, da er det sagt.

Nasi Lemak i Malaysia.
Noe så enkelt som ostenanbrød smaker himmelsk.

Skal heller ikke glemme alle de fantastiske menneskene vi har møtt så langt, asiaterne er og vil forbli (forhåpentligvis ) de mest sympatiske, vennlige, hjelpsomme og smilende folkene jeg kjenner til. Og alle de hyggelige reisende vi har møtt underveis har beriket reisen vår mye. Thea har elsket ethvert møte med alle backpackerne hun har hatt gleden av å bli kjent med. Mange nye venner er lagt til på sosiale medier. Nå er vi klare for Australia, gulroten for Theas del. Vi er så heldige å få besøk av 3 enestående damer i Australia. Vi gleder oss.

Bye Bye Asia, vi sees snart igjen.

Australia here we come🇦🇺