Trekking fra Kalaw til Inle Lake

Noen ganger skulle jeg ønske det var et snev av liv i mine bekymringsnerver og at jeg ikke hopper ut i alt med liv og lyst. Men neida, denne gangen var det ei heller liv, så vi booka oss tur med Jungle King Trekking for en 2 dagers fjelltur i de Myanmarske fjellene. Vi hadde tatt bussen fra Bagan dagen i forveien, som var en meget interessant reise. Vi reiste tidlig på morgenen fra Bagan i en minibuss med flere andre backpackere. Etterhvert begynte bussjåføren å stoppe opp og ta på de lokale, ikke noe galt i det, men de alle ble pressa inn og de satt på små krakker i midten av setene. Vi stoppa flere ganger, for at sjåføren måtte prate med noen, og en annen gang kjørte vi rundt på en kompis av sjåføren, mens de skrek og hoia til hverandre. Nå skjønner vi at bussturer i Myanmar tar tiiiid. Men for oss var det en interessant opplevelse, og jeg fikk tyna tålmodigheten til ytterpunktene. Ankom Kalaw tilslutt, etter en svingete vei opp fjellsiden. Regnet lå tungt over Kalaw, men som de optimistene vi er, så tenkte vi at «i morgen blir det ikke regn». Våkna av at regna tromma på taket, fortsatt like optimistiske, vi spiste frokosten vår og pakket tursekken. Vi var klare for tur i fjellet.

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!!!

Da var vi klare for tur i nyinnkjøpte regnponchoer. Med friskt mot starta vi opp, og kom oss ca 6 meter ut på veien, så stoppa regnet opp og sola skinte fra klar himmel. Viktig å være optimister!

Vi gikk mellom små landsbyer og rismarker, hvor arbeidende kvinner og små barn ropte ming-gah-lah-bahr til oss, som er en hilsen på burmesisk.

Thea innimellom buskevekster.

Ingefærplantasje…. Mmm♥️

En lite pause i varmen. Jeg trodde det var kaldere i fjellene, men når sola steker, så var vi sikkert oppe i 50 grader. Det var så varmt, at svetten rant over hele kroppen, og klærne klistret seg fast. Helt utrolig at jeg klarte å holde motet oppe, men hva gjør man ikke for en unik opplevelse som dette.

Møtte mange arbeidende på vår vei.

Etter ca 3 timers gange, var vi både sultne og slitne, og klare for lunsj. Hjemme på loftet hos denne familien, fikk vi servert ris, egg, suppe og friske frukter. Mette ble vi iallefall.

Ny energi og vi var klare for siste økt (som jeg i min villeste fantasi hadde innbilt meg var en kort tur)…. Vi gikk og vi gikk….

… Og vi gikk……

Men med litt sang fra en pensjonert kar fra Korea, så ble da turen både livåt og mer interessant.

Rismarkene lå der, med sin fantastiske fargepalett. Nydelig.

Etterhvert innhentet regnet oss, og vi måtte ikle oss våre nyinnkjøpte ponchoer igjen.

Men like fort som regnet kom, forlot det oss, og vi kunne vandre videre på glatt føre. Jorda her blir ekstremt glatt i vått vær, så et par turer tryna jeg så lang jeg var, men like blid.

Ikke alltid at vi fant ei bru for å krysse elvene, så vi måtte bare vasse uti med klær og sko, men vi var så gjennomvåte fra før, så vi merket ingen forskjell.

Guiden var en ung trivelig kar fra Myanmar, så han løftet Thea som ingenting over elva.

Thea skuer mot målet. Tårnet som dere ser på toppen. Puhhh….

Hele gjengen var fortsatt ved friskt mot, og vi tok fatt på siste etappe. En stk pensjonist fra Korea, 2 unge jenter fra Barcelona, en burmesisk guide og to trønderbærter😊

ALDRI vært så glad for å se et monastry (kloster) høyt oppe i fjellene. Ei heller ikke vært så glad for å ha kommet halvveis. Her skulle vi overnatte ei natt, før vi skulle ta fatt på siste etappe, målet: Inle Lake.

Ingen strøm eller dusj var å se, men et kar med regnvann fikk duge, vi dusja??allen zusammen. Ble godt kjent på turen.

Vi var flere grupper som skulle overnatte på monastryet, ca 30 stk. Rommene var inndelt med laken som var hengt opp mellom stolpene. Interessant. Thea kom til meg like før hun sovnet, og innrømmet at: «mamma, det er egentlig veldig kult at vi skal sove på et monastry med mange munker og sånn». Det gledet og rørte mammahjertet langt inni rota.

Vi fikk servert deilig middag på monastryet.

Klokka 04. 30 var det klart for bønn, og hanen var også på munkenes side, han galte det høyeste han maktet og i flere timer. Generatoren ble satt igang og det var fullt liv rundt oss, men heldigvis klarte vi å sove litt til. Liiiitt tidlig å stå opp.

Men klokka 05. 45 var det bare å stå opp og gjøre morgenritualet med toalettbesøk… Ikke alltid like enkelt å få gjennomført, men må man, så må man.

07.00 var vi klare for å gå videre. På veien møtte vi flere kvinner, som var på vei til monastryet for å donerè mat til munkene. Da vi spurte om vi kunne få ta bilde av de, så hadde de ikke tid, de måtte til monstryet. Men da de oppdaget Thea, hadde de all verdens tid og vi fikk gjerne ta bilder, sååå søte damer♥️

Vi vandret i vakker natur i flere timer, og så endelig….. Langt der fremme så vi målet!!! Inle Lake♥️ Gleden var stor og Thea syntes ikke det var såååå langt igjen.

Det var bra hun syntes det, for det var ennå 3-4 timer igjen å gå.

En gjeter med flokken sin viste oss raskeste vei ned til Village’n. Nå var klokka blitt ca 2, og sola stekte på sitt varmeste (jeg er allergisk mot solstek på kroppen, egendiagnostisert). Humøret var ikke på topp. Gnagsår på ene hælen, 2 storetær som ikke samarbeidet pga. av for lange negler. Og Thea var heller ikke ved like friskt mot lengre, men ingen annen utvei!! Vi måtte gå.

Da vi endelig kom ned til en vei og den første bilen kom forbi, haika jeg og Thea de siste 2 kilometerne til lunsjplassen. Betalte med glede 30,- for å slippe å gå 2 km i stekende sol.

Men hva er 2 km, vi hadde gått i 4 – FIRE mil!! Jeg var så stolt av Thea som hadde gjennomført denne turen i regn og stekende sol, med dårlig søvn og lite mat!!! Vi hadde klart det!! Og Thea innrømmet etterpå at «mamma, det var egentlig en veldig fin tur og veldig arti å sove på monsastryet». Jeg kunne spist opp lille larven min♥️Vi inntok en deilig lunsj (ALT smakte godt nå), før vi satte oss i båten som skulle ta oss over Inle Lake.

Fiskemennene på Inle Lake har sin gamle tradisjonelle måte å fange fisk på.Etter en time i båt, kom vi oss på land og fikk kapret den første taxien vi så, nå var vi klare for en dusj!!!

Dette er den dusjen jeg vil huske den dagen jeg ikke husker noe annet. Ingenting er som rennende kaldt vann over en svett stinkende kropp🤣

Vi ser frem til noen dager her i Inle Lake.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s